Debatt:

Året nesten ingen var forberedt på

Pandemien var den «sorte svanen» som senket eksportportverdien av norsk sjømat i både euro og norske kroner for første gang siden krisen i verdensøkonomien i 2003. Sjømatnæringen klarer seg imidlertid bedre enn andre næringer under pandemien.

SJØMATNÆRING: Ifølge Finn-Arne Egeness, bransjeanalytiker for sjømat, har sjømatnæringen klart seg bedre enn andre næringer under pandemien.  Foto: Berit Roald / NTB scanpix

meninger

Tall fra Norges sjømatråd viser at det ble eksportert sjømat for 105,7 milliarder kroner i fjor, det var en nedgang på 1,4 prosent. Målt i mengde økte eksporten med 1,6 prosent. Fordi næringen hadde en makroøkonomisk medvind i form av en svakere krone, var nedgangen i euro på 9,4 prosent. Pandemien forårsaket av koronaviruset ble dermed den «svarte svanen» som senket eksportverdien av norsk sjømat i både norske kroner og euro for første gang siden 2003. Da var verdensøkonomien i ulage, tynget av feilinvesteringer, fall i aksjemarkedet, terror og krigsfrykt og verdien av sjømateksporten falt med 14 prosent i euro.

Senest i en kronikk i Bistandsaktuelt i slutten av oktober i 2019, skrev tidligere statsminister og generalsekretær i Verdens helseorganisasjon (WHO), Gro Harlem Brundtland, at en pandemi vil kunne sette en stopper for handel og reisevirksomhet, skape sosialt kaos og sette millioner av menneskeliv i fare. Parallelt påpekte hun at en slik trussel for lenge har blitt møtt med panikk og unnlatelse. Trusselen ble imidlertid et faktum da WHO 30. januar i fjor erklærte utbruddet av koronaviruset som en alvorlig hendelse av betydning for internasjonal folkehelse og 28. februar hevet risikonivået for global smitte til høyeste nivå. I midten av mars stengte den vestlige verden ned for å få kontroll på spredningen av viruset.


Debatt:

Senterpartiet gambler med nordnorske arbeidsplasser

Fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen (H) mener arbeidsplasser i fiskeri- og sjømatsektoren står i fare dersom Senterpartiet får bestemme.


Pandemien ble starten på et turbulent år. Mange av fjorårets hendelser var nesten utenkelige første nyttårsdag i fjor, eksempelvis at «helsepass» var nødvendig for å reise over landegrensene, at West Texas Intermediate-oljeprisen i perioder skulle være negativ, at sosiale medier skulle sensurere den amerikanske presidenten, at det amerikanske samfunnet skulle oppleve opprør etter «Black Lifes Matter» eller at Tyskland skulle suspendere deler av grunnloven med en infeksjonslov. Til tross for et dramatisk børsfall i mars, avsluttet Oslo Børs året bedre enn det begynte, delvis drevet av lave renter og mangel på alternativer.

Finn-Arne Egeness, bransjeanalytiker sjømat, Nordea 

Ulike næringsaktører har hatt ulike utfordringer under pandemien. Den kanskje største utfordringen for sjømatnæringen har vært, er og vil fortsatt være at mange hotell, restauranter og cateringselskaper har stengt ned. Det skjer fordi en ikke evner å overholde lokale smittevernregler eller fordi lønnsomheten blir for dårlig til å holde åpen når man i perioder ikke får servere alkohol. I tillegg til svake resultat eller stengt dører, har mange gått konkurs. De økonomiske tapene er fordelt mellom tapt egenkapital, tap hos banken eller tap i leverandør- eller grossistleddet, samtidig har offentlige redningspakker kompensert noe.

Redusert omsetning i horeca har bidratt til økt salg i dagligvarehandelen. Det har imidlertid ikke vært tilstrekkelig til å kompensere for bortfallet av horeca og prisene har falt på mange produkter. Fordi mer mat skal via dagligvarekjedene, har konkurransen om hylleplassen økt. Fordi mange verdikjeder blir svært avhengig av dagligvarehandelen vil både konkurransen og prispresset være stort fremover.

Etter en fantastisk start i første kvartal, hvor prisene i spotmarkedet var nærmere 70 kroner pr. kilo, senket pandemien eksportverdien av norsk sjømat i mars. Snittprisen for fersk laks med hode falt fra 60 kroner pr. kilo i 2019 til 56 kroner pr. kilo i 2020. I desember fikk eksportørene 48 kroner pr. kilo fersk laks med hode, mot 70 kroner i desember 2019.


Debatt:

Vi bytter ikke fiskeressurser mot markedsadgang

Fiskeriministeren skriver i debattinnlegget om norsk fiskerisamarbeid.


Laksen skulle få hele fem smeller i 2020 og ytterligere tre kommer. Den første smellen kom når verden stengte ned for å redusere spredningen av koronaviruset i mars, den andre kom fordi den normale pristoppen før påske forsvant. Den tredje smellen var fraværet av prispremien for den største laksen. Likeledes så vi at prisen ikke økte utover høsten, slik den ofte gjør etter prisbunnen i månedsskiftet august september. Den femte nedturen kom før jul fordi lakseprisen ikke økte før julehøytiden, slik vi opplevde før påske.

Den sjette smellen kommer fordi prisnedgangen i første kvartal i år vil være dramatisk sammenlignet med samme periode i fjor. Den syvende smellen vil materialisere seg når eksisterende kontrakter skal reforhandles på et betydelig lavere nivå enn det som var tilfellet før pandemien. En åttende smell kommer fordi påskeprisene vil bli lavere enn i 2019. Forhåpentligvis vil vaksineringen bidra til en normalisering av laksemarkedet fra Q3.

Torsken er den økonomisk viktigste arten i norsk fiskerinæring. De siste årene har førstehåndsverdien av torsk vært nærmere 7,5 milliarder norske kroner. Fordi over 70 prosent av torskekvoten var landet før konsekvensene av pandemien for alvor hadde senket seg over næringen, har flåten som fisker torsk klart seg godt i et turbulent år. Den verste smellen kom derfor for fiskeindustrien med mye torsk på lager, hvor eksempelvis eksportprisen på saltfisk av torsk falt med 13 prosent fra februar til november. Valutaen var imidlertid til stor hjelp, forutsatt at man ikke hadde sikret seg før pandemien.


Debatt:

God sameksistens blant havnæringene er et konkurransefortrinn for Norge

Harmonisk sameksistens mellom havnæringene kan gi store gevinster for Norge, skriver rådgiver Therese Rist og direktør Jan-Gunnar Winther ved Senter for hav og Arktis.


Til tross for pandemien var det nye omsetningsrekord i Norges Sildesalgslag. Forklaringen er først og fremst rekordhøye inntekter fra fisket etter pelagisk fisk til produksjon av fiskemel og -olje og fra makrellfisket. Sildeprisen løftet seg betydelig som følge av kvotenedgang, høyere priser på mel og olje, høyere filetandel og økt etterspørsel etter silderogn. Totalt ble det eksportert pelagisk fisk for 9 milliarder kroner, også det ny rekord.

Pandemien vil fortsette å påvirke etterspørselen etter norsk sjømat. Hvis vaksineringen lykkes, vil etterspørselen etter norsk sjømat være høyere etter enn under pandemien. Når det skjer vil være avgjørende om det blir ny verdirekord for sjømateksporten i 2021.