Debatt:

Norge må satse på batteriproduksjon og sette seg nasjonale mål

Innleggsforfatterne mener batterier kan bidra til å løse klima- og miljøutfordringene.

BATTERI: Bjørnar Skjæran Ap-nestleder, og Åsunn Lyngedal stortingsrepresentant (Ap), mener Norge bør satse på batterier.  Foto: Knut Falch / NTB SCANPIX

meninger

Jorden har et akutt behov for at vi forurenser mindre og at vi forbruker mindre av ressursene. Samtidig trenger verden ren og fornybar energi, og batterier gir et viktig bidrag til å kutte utslipp. Det er en mulighet vi som samfunn ikke må la gå fra oss.

Norges handelsbalanse har svekket seg dramatisk de siste åtte årene. Ser en bort fra petroleumsinntektene, var handelsunderskuddet i 2020 på 312 milliarder kroner. Det haster å gjøre norsk næringsliv mindre oljeavhengig!

Derfor har Arbeiderpartiet satt mål om å øke eksporten fra landindustrien med 50 prosent innen 2030. Det er ikke bare vi som mener dette er avgjørende. Også NHO-rapporten «Neste trekk» viser at Norge har behov for 250.000 nye arbeidsplasser til erstatning for de vi vil tape i tiårene som kommer.

Bjørnar Skjæran  Foto: Terje Pedersen / NTB

Rapporten «Grønne elektriske verdikjeder» peker nettopp på batteriverdikjeden som en stor mulighet for Norge. Batterier er grunnleggende for å gjøre samfunnet utslippsfritt, og tilgang på energi er avgjørende for å kunne produsere dem.

Her kan vi bruke ren norsk fornybar kraft til å skape arbeidsplasser og ringvirkninger, heller enn at andre land kan skape verdier på våre konkurransefortrinn! Når behovet for batterier øker, er det viktig at også vi tar en aktiv rolle i en av de viktigste industrielle mulighetene dette tiåret. Europa hadde i 2017 under en prosent av verdens produksjon, mens Kina er verdens største produsent.

Åsunn Lyngedal  Foto: Berit Roald / NTB

Samtidig som batterier er en del av svaret på klima- og miljøutfordringene, kan det skape mange arbeidsplasser. SINTEF mener battericelleproduksjon kan gi 10.000 nye arbeidsplasser i Norge, mens analyseselskapet McKinsey har beregnet at verdiskapingspotensialet kan bli 400 milliarder kroner i året i 2050!

Da Equinor, Hydro og Panasonic ba kommuner melde sin interesse for å være vertskommune for en battericellefabrikk fikk de 82 svar. Norske kommuner har skjønt det!

For oss som næringspolitikere og Nordlandspolitikere er Freyr sine planer om battericelleproduksjon og 2.500 arbeidsplasser i Mo i Rana fantastiske. Det er viktig for Nordland, og det vil bli viktig for Norge. Det er gjort i nær tilknytning til landsdelens sterkeste industrimiljø i Mo industripark, og vil gi muligheter i hele industriregionen Helgeland. Den teknologien de planlegger, er ikke gjort noe annet sted i verden i kommersiell skala, og nylig sikret de 7,5 milliarder kroner fra investorer. Gratulerer! De har fått 9 millioner kroner fra Innovasjon Norge, og har søkt Enova om støtte.

Det bringer oss over til politikk og rammebetingelser: Hva sier rapporten «Grønne elektriske verdikjeder», Prosess 21 og Battery Norway at staten kan bidra med?

Først og fremst at regjeringen og Stortinget uttaler at dette er en industri vi vil satse på! Industrien har bedt oss sette tydelige og ambisiøse mål. Samtidig viser de til at andre land gir investeringsstøtte som bidrar til å avlaste risiko og gjør det lettere å hente inn private investorer.

Like over grensa til Sverige, i Skellefteå, bygger Northvolt opp en gigantfabrikk for battericelleproduksjon. De har mottatt 165 millioner kroner i statlig støtte til etableringen.

I Finland har regjeringen lansert et program på hele 450 millioner euro for å bygge opp hele verdikjeden innen batteriproduksjon, hvorav 300 millioner euro, over tre milliarder kroner, brukes for å tiltrekke seg investeringer innen batteriindustri.

Begge landene deltar i EUs virkemiddel for å bygge opp denne nye industrien i Europa, Important Project of Common European Interest (IPCEI) Batteri.

IPCEI er viktige satsinger av stor interesse for flere europeiske land. Landene som deltar har stilt med 6,1 milliarder euro og private med 14,6 milliarder euro som gis i investeringsstøtte. Regjeringen har valgt at Norge ikke skal delta i IPCEI for batteriproduksjon. Det mener Arbeiderpartiet vi burde gjort, bare slik kan vi konkurrere med resten av verden for at denne industrien skal etablere seg i Norge.

Det kan se ut til at dagens regjering ikke tar inn over seg vårt store behov for nye arbeidsplasser og nye eksportinntekter. Når vi ikke deltar i IPCEI, må staten bidra med statlige midler på andre måter slik at vi tar andeler av denne industrien. Slik tenkte Arbeiderpartiet da vi bygde ut vannkrafta, slik la vi til rette da vi fant oljen, og vi får sterk støtte fra næringslivet i at dette er viktig for å sikre verdiskaping og arbeidsplasser i fremtida. Dette ligger sterkt nedarvet i industrikulturen i partiet vårt.

Når både EU og våre naboland legger strategier og bruker finansielle offentlige muskler for å bygge opp en batteriindustri, er det en fare for at Norge blir hengende etter. Det er et behov for koordinert innsats for at Norge skal kunne bygge opp ny eksportindustri. En ambisjon om en ny industrisatsing for fremtida.

Arbeiderpartiet har gjennom hele etterkrigshistorien gått i front når ny industri skulle fases inn, til beste for lokalsamfunn i hele landet, og til beste for utviklingen av vår felles velferd. Denne historien som industriparti har vi med oss også når den neste industrirevolusjonen kommer.

Det er et løfte og et ansvar som alltid vil være viktig for oss. Vi skal bygge landet videre.