Nylig kom budskapet fra fylkesrådsleder Bjørn Inge Mo om å starte forberedelser til en fylkeskommunal adskillelse.

Når pågående nødvendige sammenslåingsprosesser nå skal legges på is, gir det som tillitsvalgt bekymring for det merarbeid, usikkerhet i og om arbeidsforhold/arbeidsoppgaver dette vil skape for fylkeskommunalt ansatte.

HOVEDTILLITSVALGT: Arne-Hugo Hansen i Norsk Lektorlag, Troms og Finnmark fylkeskommune

I tillegg er

det et hinder for fylkeskommunens utvikling og en best mulig ressursbruk. Ansatte, uansett for eller imot selve sammenslåingsvedtaket, synes at sammenslåingsprosessen må fortsette for å skape gode rammevilkår og forutsigbarhet for å kunne produsere best mulige tjenester og tilbud til befolkningen.

Det er neppe grunn til å tro at den fylkeskommunale toppledelsen heller jubler særlig over Mos utspill. Nå skal de lede fylkeskommunen videre i to forskjellige retninger, som om de ikke har nok med å lede og videreføre den prosessen fylkeskommunen alt er inne i.

Jeg ser på dette mest som et valgkamputspill fra Mo, hvor han bruker organisasjon som valgkamparena med de belastninger det vil gi for ansatte.

Tidligere signaler fra Mo har vært å skulle bidra til en best mulig sammenslåingsprosess. Nå lar han seg kanskje inspirere av meningsmålinger som gir han rom for å håpe på en parlamentarisk situasjon etter valget som kan gi regjeringsskifte, og derav et stortingsvedtak om reversering, og derav starter Mo et kappløp om stemmer her.

Mo opptrer nærmest som adskillelsesvedtaket alt er fattet når han nå forsøker å trenere videre gjennomføring av et fortsatt gjeldende stortingsvedtak. Hvor ansvarlig opptrer Mo og fylkesrådet som folkevalgte politikere gitt makt og myndighet til å lede gjennomføringen av vedtaket? Kan slik politisk opptreden bli en utfordring for demokratiet og tilliten til det?

En prosess som legges på is er arbeidet med lønnsharmonisering og en felles lønnspolitikk for det nye fylket. Ulik avlønning for tilsvarende stillinger i gamle Troms- og Finnmark fylkeskommuner som har vært årsak til sterk misnøye blant ansatte, og vært på dagsorden i media ved flere anledninger.

I oktoberfylkestinget hadde Høyre og Rødt hver sin interpellasjon om dette. Da svarte Mo at det skulle settes ned en arbeidsgruppe for å jobbe med lønnsharmonisering og lønnspolitikk. Det ble gjort. Mo sa også at lønnsutjevning måtte tas over fremtidige budsjetter. Når årets budsjett kom var det ikke noen avsetning her heller.

Rett før arbeidsgruppa skulle ha sitt første møte i forrige uke, ble det avlyst. Hvordan vil dette mottas av og påvirke de ansatte som dette angår og deres arbeidssituasjon, er jeg som tillitsvalgt opptatt av.

Mo setter seg og organisasjonen i en situasjon som sammenlignes med å skulle ri to hester samtidig, og som i tillegg løper hver sin vei. I en slik øvelse er det lett å havne i spagat – en politisk spagat fra Mo som den nye fylkeskommunen kan bli sittende i flere år fremover, og som kan vise seg vondt å komme seg opp ifra.