I forbindelse med den tragiske trafikkulykken på E8 i Lavangsdalen siste søndag i januar, er det fra lokalt politisk hold satt fram sterke og berettigete krav om forlenging av eksisterende midtdeler på denne veistrekningen der ulykken skjedde og fram til Kantornes. Kravet har lokale ordførere fremmet direkte til samferdselsministeren i møte med Hareide, og statsråden har respondert svært positivt.
Blant annet gjør statsråden det i en reportasje om saken i avisen Nordlys fredag 5. februar. Samtidig kommer det klart fram at dette prosjektet ikke lar seg gjennomføre i en håndvending. Det skal fremskaffes penger i budsjettene, det skal gjøres politisk vedtak og det skal gjøres veifaglig planlegging.
Det er når det gjelder siste punkt – planlegging – at det i reportasjen vises til et problematisk aspekt ved dette prosjektet som i praksis innebærer en omlegging av E8 på denne strekningen på 2,6 kilometer. Det er nemlig kvikkleire i grunnen. I Nordlys står det følgende: «Men det krever planlegging, blant annet fordi det er kvikkleire i grunnen, og det er behov for å gjøre rassikringstiltak, sier Hareide».
Samferdselsministeren, lokale ordførere og lokale politikere, Statens vegvesen, faginstanser på grunnforhold, avisredaktører og kommentatorer, må ha meg unnskyldt. Men jeg må spørre - når det erkjennes at det problematisk å bygge en 2,6 kilometer lang veistrekning med en midtdeler gjennom et område der grunnen består av kvikkleirer, hvor tilsvarende mer problematisk vil det da være å bygge en bru på nesten en kilometer i kombinasjon med en enorm utfylling over en fjord med identiske grunnforhold – nemlig kvikkleire?
Aner man at raskatastrofen i Gjerdrum har satt en kraftig støkk i rikspolitikere så vel som lokalpolitikere? Hvis svaret er «ja», er det usedvanlig positivt. Så får man håpe at samme «støkken» også har festet seg blant de aktuelle faginstansen.