Debatt:

Høyreregjeringa truer arbeidsplasser på sjø og land

Selvsagt skal fiskerinæringa også gjøre sitt med å redusere utslipp og miljøbelastning, men en tredobling av CO2-avgifta er feil veg å gå og vil ha liten miljø- og klimaeffekt, skriver Ivar B. Prestbakmo.

KRITISK: Ivar B. Prestbakmo mener en økning i CO2-avgifta vil få økonomiske konsekvenser for fiskerinæringa.  Foto: Tom Benjaminsen

meninger

Høyreregjeringa foreslår i den nye klimaplanen som skal behandles i Stortinget før påske å tredoble CO₂-avgifta. Det vil kunne ha alvorlige konsekvenser for norsk fiskerinæring, og true arbeidsplasser både på sjø og land om det skulle gå igjennom i Stortinget. Og som ellers med dagens regjering rammer det de minste mest. Alle som er opptatt av norske arbeidsplasser og verdiskaping basert på fiskerinæringa må si fra nå.

I den nye klimaplanen går regjeringa inn for en økning av CO₂-avgifta til 2.000 kroner per tonn i 2030 mot 590 kroner i dag. Det innebærer en ekstrakostnad på over 5 kroner per liter diesel. Eksempelvis betyr det at for et linefartøy med drift 340 dager i året, med gjennomsnittlig bruk av diesel på 3.000 liter per dag, så utgjør dette en merkostnad på cirka fem millioner kroner i året. Det er klart det har konsekvenser.

Selvsagt skal fiskerinæringa også gjøre sitt med å redusere utslipp og miljøbelastning, men en tredobling av CO₂-avgifta er feil vei å gå og vil ha liten miljø- og klimaeffekt. Den nye høye CO₂-avgifta vil ramme 6.000 fiskefartøy svært hardt, særlig den mindre kystflåten. Samtidig er det foreslått at kompensasjonsordningen for Co₂ skal fases ut. Da blir dette særdeles alvorlig og fremstår først og fremst som nok en skattlegging av fiskerinæringa for å fylle statskassa.

Senterpartiet avholdt webinar på temaet 8. februar med innledere fra ulike deler av næringa, og ei samstemt næring, kyst og land, stor og liten sier at dette kan bli dramatisk for norsk fiskerinæring. Det er stor uro for konsekvensene av økt CO₂-avgift for fiskeflåten og norsk fiskerinæring, og i hvor stor grad fiskeflåten har mulighet til å tilpasse seg endringene raskt nok for å unngå smellen.

Norskfanget fisk gir blant de laveste CO₂-avtrykkene av alle typer mat. Dersom drivstoffprisen øker så mye som klimameldinga til regjeringa sier, vil flere typer fiske ikke lenger være lønnsomme, noe som setter arbeidsplasser både på sjø og land i fare.

Ved utgangen av 2019 var det 11.054 fiskere i Norge og med en ringvirkningsfaktor på 7,14 gir det arbeid til cirka 80.000. Videre er eksportverdien av norsk villfanga fisk godt over 30 milliarder kroner. Dette er fakta og viser at norsk fiskerinæring er svært viktig for bosetting langs norskekysten og for norsk økonomi.

Når dette nå trues av regjeringens forslag, trues også bosettingen langs kysten og sentraliseringsskruen teites ytterligere til.

Klimameldinga behandles på Stortinget før påske i år, og det haster med å legge sterkt nok press på Stortinget, slik at en tredobling av CO₂-avgifta ikke rammer fiskerinæringa som foreslått. Senterpartiet er krystallklar på at dette avgiftsmessige lyskesparket ikke kan skje, og vil gjøre alt vi kan.

Men jeg vil utfordre andre partier sine representanter på Stortinget, spesielt fra Nord-Norge, til å reagere og gjøre sitt for å stanse denne trusselen mot norske arbeidsplasser på sjø og land.

Det handler ikke om å være mot klima og miljøtiltak, men om å bruke hodet.