For noen år siden, da jeg gikk langs en mørk sti, ble jeg møtt av et grusomt, skarpt lys som rev meg ut av mine egne tanker. Det var en syklist med fin ny lykt på styret, et lys som ikke lignet på noe jeg hadde sett før. Jeg fikk lyst til å stoppe syklisten, og hive sykkelen til skogs. Det kunne jeg selvfølgelig ikke gjøre. For da hadde jeg blitt en del av en lang og stolt tradisjon om å gå løs på ny teknologi.

Teknologien heter led, som står for light-emiting diode eller lysende diode på norsk. Dette er noe forbanna dritt, spesielt for oss litt lyssensitive folk med en hang til migrene og en kjærlighet for stemning. De lyser sterkere og minner mer om dagslys enn tradisjonell teknologi. Lyset er skarpere og mer plagsomt.

Men led er også gunstig, for teknologien reduserer strømforbruket med opp til nitti prosent.

På grunn av denne teknologiens overlegne miljøegenskaper, har EU bestemt at så godt som alt elektrisk lys, privat og offentlig, inne som ute, skal være ledlys. Tromsø kommune er i ferd med å bytte ut de gamle gatelyktene med nye. Hvordan blir dette seende ut?

Søndre Tollbugate har gammeldagse lyskupler av glass. Inne i disse er ledlys blitt montert. Disse grusomme, stikkende minisolene gjør denne koselige Gamlebygata like stemningsfull som en bensinstasjon. Et glimt på disse lyktene og man er blendet i over et minutt etterpå. Nordre Tollbugate, derimot, har de samme gamle gatelyktene med de gamle, gule lysene.

Borettslag som går over til led, har omskapt koselige uteområder til tannlegekontorer. Det er åpenbart at ingen har spurt seg hvor mye lys trenger et sykkelskur egentlig å ha? Eventuelt kan man gjøre som fjæreparken på Bjerkaker, der de har dempede, gule lys. For led trenger ikke være kaldt og sterkt, man må bare ta stilling til hva man trenger. Noe som ikke var nødvendig da lampene var naturlig gule og svake.

De som produserer ledlys skryter av at de ligner på det blå dagslyset. Dette blå lyset advarer søvnforskere mot, siden det forstyrrer søvnen. De nye ledlysene er altså som espresso i luften. Fint om dagen, kanskje. Men ikke på kveldsturen.

Men umiddelbart er det ubehaget. I Storgata skinner det blendende lamper utenfor trollsjappa ved Stortorget. Mange nye reklameskilt har for sterk lysstyrke, som Enter hotell i Sjøgata. Mens andre, som Lanullva i Storgata, har et behagelig lys.

Flere byggeplasser har montert lyslenker i øyehøyde langs gangveier. Årsaken til at dette oppleves plagsomt, er så enkelt som at mørket får pupillene til å åpne seg, slik at sterkt lys oppleves ubehagelig. Når øynene utsettes for slike lyslenker, lukker pupillene seg umiddelbart, men da er mørkesynet midlertidig svekket. Og det tar lang tid å venne seg til mørket igjen. For sterkt lys i mørket altså har ingen fordeler og mange ulemper.

Neste ut er Nordlys sitt nye reklameskilt ved Domkirkeparken. På taket til hjørnegården der Joker holder til, skal det monteres en TV-skjerm. Her skal Nordlys vise fram sitt redaksjonelle innhold, og, vil jeg anta, blinkende reklamer og filmsnutter. Dermed kan Nordlys endelig konkurrere med nordlyset.

Tromsø er en av de få stedene som lever av lys, eller rettere sagt, mørket som nordlyset kan ses i. Lysforurensing er ikke bra for business. Man skulle tro vi hadde en høyere bevissthet om hvordan kunstig lys kan skape hygge og uhygge, og hvordan rett belysning er nødvendig for sikkerhet og trivsel.

Men her er vi minst like bevisstløs som alle andre steder.

I Tromsø er det nemlig fritt fram for alle å belyse som de vil overalt, døgnet rundt. All lysreklame er tillatt overalt, og man trenger ikke søke. Man må bare melde ifra hva slags rask man skal henge opp. Retningslinjene for kommunale gatelys er, etter det jeg kjenner til, ikke oppdatert til å ta hensyn til ledteknologiens muligheter og ulemper.

Samtidig finnes det håp. På samenes nasjonaldag ble lys brukt kreativt og dekorativt. Det finnes kompetanse på lys i byen, og de burde brukes mer. Både når det gjelder opplysning og dekorasjon. Led er ikke dårlig teknologi, det bare betyr at alle som monterer lys må vurdere hva behovet er. På mange veier er de gamle, gule lyktene ikke godt nok. Spesielt når det er mørkt og vått.

At syklister plager sine omgivelser med disse jævellampene, det må vi nok dessverre sortere under vignetten «fremskritt». Forgjengere kunne jo selvfølgelig ha med seg en lykt som de kunne lyse inn i øynene på alle motgående syklister. Men da ville de jo bli blendet.