Tromsø har utrolige mange gatenavn. Noen er inspirert av steiner, andre av universet, blomster har fått sine gate, også enkelte yrker har fått navnene på gater. For ikke å glemme områder rundt Tromsø, de er blitt hedret med gatenavn.

Noen gater er korte og noen lange. Ei gate har ingen hus som har nummer etter gata. Det er Sjømannsgata.

Nå etterlyser ordfører Gunnar Wilhelmsen kvinnelige gatenavn. Karis vei, Eva-bakken, Josefine-veien og mange flere, er gatenavn som er i kategorien kvinnenavn som kan brukes. Vel og bra, men hva med navn på kvinner som har bidratt til at Tromsø er blitt den kommunen den er i dag?

Tor Zachariassen Foto: Ronald Johansen

Mange gatene eller veier har fått personnavn, oftest etter menn som har hatt betydning for utviklingen av Tromsø. Først i den køen sto Amtmann Sommerfeldt. Kongen i Danmark sin sendemann hadde sete i Trondheim, men med ansvaret også for den nordligste landsdelen. Han trosset kjøpmenn i Bergen som hadde monopol på import og eksport av varer til og fra den nordlige landsdelen.

Amtmann Sommerfeldt anbefalte kongen å legge tre byer her nord. Folk som bodde i nord, måtte kunne drive handel med pomorene fra nordlige Russland uten at handelsmenn i Bergen, skulle tjene på handelen. Skulle det skje måtte handelsstedet ha bystatus.

Da var det naturlig at Vardø i 1793 ble den første byen i Nord-Norge. Allerede dagen etter kom Hammerfest. Så året etter besluttet kongen i København å legge den tredje byen og handelsstedet i Nord-Norge på Tromsøya. Den 20 juni i 1794 fikk Tromsø sin bystatus. Det var Amtmann Sommefelt sin ære. Han ble ikke hedret i Bergen for sin embetsgjerning, men det ble han i Tromsø. Han fikk rettmessig ei gate oppkalt etter seg.

Hvem var disse mennene som fikk gater og veier oppkalt ette seg? Fredrik Lange var kommunens første ordfører. Det ble han etter at det var innført lokaldemokrati og formannskapsloven trådte i kraft i 1838. Flere var handelsmenn, det som i sin tid var omtalt som borgerskapet. Men også andre menn som har hatt betydning for utviklingen av Tromsø har fått sitt minne hedret med navnet på en vei. Noen var ordførere, noen ishavskipperne, andre var eiere av områder som ble til viktige utbyggingsområder.

En ting hadde de til felles ,de som fikk byens ære å få en vei eller gate oppkalt etter seg, fikk ikke oppleve det. Unntaket er da Tromsø kommune med ordfører Kristin Røymo valgt på 80-årsdagen til journalist, forfatter og humorist Arthur Arntzen, å kalle opp en vei etter ham. Det var kommunens gave til en en folkekjær innbygger.

Det som er spesielt når en vandrer i kommunens gater og veier, er at det er få kvinner som har blitt hedret med å få navnet sitt på en vei. Noen er det, som Anna Eide, Wanny Wolstad, Cora Sandel , Inga Sparboe, Gitta Jønsson og Hansine Hansen. De har blitt vist denne æren.

Anna Eide for sitt sosialarbeid. Wanny Wolstad som fangstkvinne på Svalbard og Tromsøs første kvinnelige taxisjåfør. Cora Sandel, den berømte forfatterinnen som fikk noen ungdomsår i Tromsø, men som aldri kom tilbake til byen. Inga Sparboe, forretningskvinnen som ble en pioner i arbeidet for døve og som var en av stifterne av de døves forbund. Gitta Jønsson var en ruvende politisk kvinne og som brøt ned politiske skanser som var holdt av menn. Hansine Hansen, gårdbrukeren nord på Tromsøya, som ga tomt til Breivang Husmorskole, og eiet området hvor både UiT og UNN ble etablert.

Kanskje er det på tide at noen av de nye bydelene som bygges, kan få gater og veier med navn på kvinner som er en del av byens identitet og utvikling. Det finnes mange kvinner som har satt sitt preg på samfunnsutviklingen i Tromsø. Kvinner som Thora Halvorsen som i 1904 ble den første kvinnen valgt til kommunestyrerepresentantene i Tromsø. Hun vil for alltid være en historisk kvinne i kommunen, hun ble folkevalgt i en tid som var totalt mannsdominert politisk styrt kommune.

Det samme kan en også si om Alfild Yttergård som ble kommunens første kvinnelige ordfører i 1995, etter vel 200 år med menn som ordførere. Av andre markante kvinner i Tromsø, tenker jeg på Doktor Karoline Mathisen som i flere tiår var eneste kvinnelige privatpraktiserende lege i kommunen.

Og Marit Bockelie, denne markante kunstneren som for alltid vi prege kommunen med sine vakre mosaikkarbeid og sine tegninger og malerier med motiv av hjembyen.

Også Anny Buresund, stifter av Tromsø Skøyteklubb og initiativtaker for mange aktiviteter for barn og unge, særlig huskes hun for dukkevogntog og feiring av soldagen med kåring av isprinsesse.

Jeg tenker på Kitty, den lille store samekvinnen fra Kvaløy som vokste seg inn i alle Tromsø-hjertene med sjarm og et kjapp og sterk tunge, ja også krompipa som hun alltid hadde.

Eller Inger Lise Sverdrup, også hun en historisk person. Hun var Tromsøs første kvinnelig rådmann, eller kommunaldirektør som det nå heter.

Tove Bull er også historisk, da hun ble valgt til den første kvinnelige rektoren på Universitetet i Tromsø.

Så har vi Kirsti Sparboe som tok Norge med sin vakre sangstemme og som alltid har fremhevet hjembyen sin. Hun ble en stor inspirasjonskilde til unge utøvere og var døråpneren for det skattekammeret som var av sang og musikk i Nord-Norge.

For mange var de det første møte med verden, St. Elisabeth-nonnene på byens fødehjem. Hvorfor skulle ikke de bli hedret med ei gate, de som har tatt imot tusenvis av nye Tromsø-borgere.

Og Katrine Johnsen, NRK sin samiske stemme i flere tiår. Hun banet vei for det som i dag heter Same Radio. Hun bodde i Tromsø og var formeldt tilknyttet NRK Troms.

Det er sikkert også andre kvinner som har betydd mye for Tromsø kommune, innbyggerne og utviklingen som burde hedres med navn. Det er bare å foreslå for Tromsø kommune, de eller den som arbeider med gatenavn, ordfører Gunnar Wilhelmsen vil sikkert motta dem med takk.