Bompenger burde vært innført for 10-15 år siden, sier ordfører Gunnar Wilhelmsen, og nå skal det lukte asfalt.

Ett av spørsmålene man her bør stille seg er om Tromsøya faktisk er rigget for å ta imot den vedtatte bom-inngjerdingen som nå ser ut til å bli en realitet. Et annet dilemma er om innføring av bomring i Tromsø vil føre til at flere velger å bosette seg her. Svaret er neppe.

Skeptisk til bompenger: Ann-Sissel Enoksen, kommunestyrerepresentant for By- og Landlista. Foto: Tor Farstad

Både for dagens Tromsøværinger og fremtidige innbyggere i vår flotte kommune handler hverdagen mest om forholdet mellom lønningsposens innhold og hva det i realiteten koster å bo i Nord-Norges dyreste by. Mennesker i etableringsfasen blir nødt til å bruke pengene som egentlig skulle spares for fremtidig boligkjøp til å betale bompasseringer. Forskjellen på hvem som har råd til å eie og å leie vil dermed øke. Og dette vennlig hilsen et politisk flertall som bedyrer å være imot forskjellsbehandling.

En annen form for forskjellsbehandling er at det legges til rette slik at noen kan velge kollektivtransport mens andre tvinges til å kjøre gjennom bomringen. Argumentet her er at bruker må betale, og at man kan velge å kjøre kollektivt. For å sikre asfaltlukten som ordføreren nå ser ut til å glede seg stort over, vil man ikke etablere innfartsparkeringer for bilister uten parkeringsmuligheter, men i stedet sørge for bomring slik at disse blir tvunget til å betale. Å nå nullvekstmålet i trafikken har visst ikke slik hast likevel, her må det først og fremst klingende mynt inn i kassen. Er ikke det forskjellsbehandling, så vet ikke jeg.

Innbyggerne i kommunen vår reagerer i allefall på denne forskjellsbehandlingen, selv om ikke det politiske flertallet later til å gjøre dette. De som til daglig ferdes ute i Tromsø-trafikken vet også at man ikke kan sammenligne Tromsø med Oslo, selv om dette fra politisk hold nærmest har blitt en tradisjon. Pendlerne fra Kvaløya vil kjenne minimal asfaltlukt, foruten de som jobber med asfaltering.

Den nye Kvaløyforbindelsen vil man se lite til, og hvis den noen gang skulle komme så vil den etter all sannsynlighet være forbeholdt busser, utrykningskjøretøy og syklister. Innbyggerne på fastlandssiden vil heller ikke kjenne særlig med asfaltlukt, i så fall måtte det blåse svært kraftig. Nei, asfaltlukten vi vil kjenne vil hovedsakelig komme fra sykkelveier og kollektivfelt på Tromsøya.

Selvsagt er det kjekt at disse innbyggerne får nye gang- og sykkelstier og bedre kollektivfelt, selv om det kommer til å bli lengre mellom bussavgangene, men ærlig talt, hvorfor skal resten av kommunens bilister tvinges til å finansiere noe slikt?