Skjenkeforbud, en meter, to meter, registrering av gjester, reduserte åpningstider og mye mer, har blitt en hverdagslig del av et puslespill som åpenbart ikke engang landets fremste ledere skjønner seg på.

Og bare for å unngå å komme skjevt ut her: Det finnes ikke tvil om at det er viktig å gjennomføre tiltak i samfunnet for å begrense smitten mest mulig. Spørsmålet er heller om det er nødvendig å gjennomføre nasjonale tiltak som på sikt skader samfunnet mer enn det gagner oss.

Og for all del, listen over hvor mange som kan mer enn meg om smittevern og smittespredning er lang, men jeg klarer ikke å unngå og stille spørsmålet hvordan en pils eller to i kontrollerte omstendigheter er verre enn ukontrollerte hjemmefester.

Fordi vi er nødt til å se realiteten; alkohol kommer til å inntas av både unge og gamle i hele landet uavhengig av om skjenkestedene stenges. Men mengdene og omstendighetene er fort i en helt annen verden om dette foregår med hele vennegjengen hjemme, kontra på et strengt regulert serveringssted.

Ta et lokalt eksempel, hvor mange smittetilfeller kan knyttes direkte til serveringssteder i Tromsø? tre-fire? Hvor mange smittetilfeller kan spores videre direkte tilbake til private arrangementer, sosiale sammenkomster eller kort og godt hjemmefester? Uten at jeg har fasiten så har jeg en formening om at dette tallet kan være relativt mye høyere.

Men med tirsdagens nye regler og anbefalinger fra regjeringen legges en stor del av ansvaret, og ikke minst konsekvensene, over på serveringsstedene. Der den siste livslinjen og det siste lille håpet om å holde bedriftene i gang, samt folk i arbeid, rives bort. Dette uten at regjeringen på noen som helst måte klarer å kompensere for tapet bransjen påføres.

På toppen av det hele blir det fort vanskelig for flere å forholde seg til regler og anbefalinger som visstnok er så kompliserte at ikke engang statsministeren klarer eller kanskje ikke vil forholde seg til dem.

Jeg har en arbeidsplass hvor vi gjør vårt beste for å følge samtlige regler og anbefalinger fra både sentrale og lokale myndigheter. Både for å hindre spredning av smitte, men også for at alle som kommer til oss skal kunne føle seg trygge under sitt besøk.

Det er et underliggende ansvar og en stolthet i arbeidet vi har at ingen skal kunne spore smitte tilbake til at vi har gjort en for dårlig jobb. Likevel har en ustabil hverdag med regler som blir mer og mer komplisert å forholde seg til vanligere og vanligere.

Det er synd at regjeringen ikke bruker de verktøyene de har for å både hindre smitte i samfunnet samtidig som arbeidsplasser bevares på en bedre måte enn i dag! For realiteten er kort og greit at tirsdagens nye justeringer kun setter kniven på strupen til en allerede kvalt bransje!