Som de fleste som kjenner meg vet, er jeg en hund etter å lese aviser. Spesielt mediene i vår region står høyt på interesselisten. Når man leser aviser kan man ofte bli både overrasket, provosert og glad. I det siste er det førstnevnte følelse jeg har fått oftest.

Ja det gjelder denne oppdelingssaken. Det som har overrasket meg mest den siste tiden er at våre venner i opposisjonen har vært så overrasket i mediene. Hva er de overrasket over? Jo, de virker fryktelig overrasket over at SV, Ap og Sp har tenkt å levere på en av de viktigste sakene vi lovet velgere før vi vant fylkestingsvalget med en brakseier sist valg.

Nå skal ikke jeg spekulere for mye i hvorfor det overrasker høyresiden at løfter til velgerne skal holdes, men litt spekulerer jeg jo, det skal jeg innrømme.

La meg være klar som blekk her. Ja, det er helt riktig: Vi skal gjenopprette Finnmark og Troms til to fylker igjen.

Det må det ikke være noen som helst tvil om: SV skal holde løftet vårt.

Søknaden om oppdeling ble sendt allerede i fjor, helt i tråd med vårt løfte til velgerne, den er lagt i en skuff av nåværende høyreregjering, men vil bli tatt opp igjen så snart vi inntar regjeringskontorene etter valget.

Snart åtte år med borgerlig styre har for oss i nord handlet om underfinansiering, et makkverk av en tvangsreform og stadig mindre utviklingsmidler til fylkene våre. Dette har vært den blå regjeringens bidrag i nord. Vi håper og tror at velgerne vil bidra til et skifte.

Og ja, folkens: SV vil også dele opp så raskt som mulig. I fylkesrådets plattform snakker vi om skånsom oppdeling. Rask oppdeling er skånsom oppdeling, men ingen må tvile på at det skal gjøres på en ansvarlig måte. Folk, arbeidsplasser og ressurser skal ivaretas.

Men jeg må jo si, at jeg føler det blir en lek med ord og voldsom dramatisering fra dem som har støttet tvangen, at det liksom skal være en umulig oppgave å dele en to år gammel organisasjon, når man kunne tvangssammenslå to organisasjoner på over 100 år ved nærmest en tegning på en serviett en sen kveldstime på Stortinget.

Etter min mening, så har nåværende Regjeringen bidratt mer enn nok med å ødelegge fokuset med sin hodeløse tvangsbruk. Ved et regjeringsskifte, med nye koster bak spakene nasjonalt, er det ingen grunn til å tvære dette ut.

Tvangssammenslåtte Troms og Finnmark er større enn Irland. Vi tror at befolkningen er bedre tjent med at folk som bor i Troms kan stemme fram et fylkesting for Troms, og at finnmarkinger kan stemme fram et fylkesting av finnmarkinger. Så vil vi ha tett, frivillig samarbeid mellom fylkene der også Nordland inviteres med. Slik tror vi at vi sammen blir sterke.

I den politiske plattformen som samarbeidspartiene Ap, Sp og SV undertegnet før vi sammen dannet fylkesrådet for Troms og Finnmark står det:

«Vi skal jobbe aktivt mot tvangssammenslåingen av Troms og Finnmark»

Og: «Organiseringen av Troms og Finnmark fylkeskommune må ivareta administrasjonene både i Finnmark og Troms, og beholde og utvikle kompetanse i begge de tidligere fylkeskommunene. Samarbeidspartiene legger til grunn at dette vil gjøre en fremtidig oppheving av sammenslåingen mest mulig skånsom».

Å sørge for en rask, fornuftig lykkelig skilsmisse er derfor en oppfyllelse av vår politiske plattform. Vi tror at både Arbeiderpartiet og Senterpartiet er med oss når vi går for dette. Slik at vi raskest mulig kan oppfylle et av våre viktigste løfter til velgerne. Det er viktig. For Troms og Finnmark og for troverdigheten til oss politikere. Som vi er helt avhengig av.

Til dem som sier det er dyrt: Nærdemokrati koster penger. Å få stablet opp igjen det som er revet bort av regjeringen er ikke gratis. Men det skal gjøres. Finnmark og Troms skal igjen etableres som demokratiske enheter. Valgt av dem som bor der.

Så jobber vi for, og tror på, at Troms og Finnmark fra det ståstedet skal gjenforenes i godt, frivillig samarbeid til gagn for nord og resten av landet.

Det er måten man bygger samfunn på. Uten tvang, men med frivillig godt samarbeid.