Et mangfoldig og godt kulturtilbud er helt grunnleggende for å skape gode liv og samfunn. Kulturen gir oss både avkobling og påkobling, den utfordrer oss, bygger forståelse og skaper sterkere fellesskap.

Jeg tror vi alle har kjent på savnet etter å bruke de lokale kulturtilbudene nå under koronakrisen, enten man savner å gå på kino, øve med koret, gå i teater, på utstilling eller på konsert, eller savner den lokale festivalen som er blitt avlyst. Vi har nok alle det siste året fått opp øynene for hvor fattig livet vårt blir uten kulturen, nå når den har vært stengt så lenge.

Allerede før koronakrisen så vi at økende forskjeller påvirker folks økonomiske mulighet til å delta i ulike kulturtilbud, og at det er for store variasjoner i kulturtilbudet ut ifra hvor du bor i landet.

Arbeiderpartiet vil at alle skal kunne delta og oppleve kunst og kultur av høy kvalitet, uavhengig av størrelsen på lommeboka di og hvor du bor. Vi vil styrke kunst- og kulturlivet både lokalt og nasjonalt, ambisjonene for kulturpolitikken skal heves og tersklene for folks deltakelse senkes. Vi skal sikre et godt kulturtilbud til alle.

I åtte år har høyreregjeringa kuttet i kulturen, og bedt dem finne seg private sponsorer i stedet. I tillegg har de svekket kommuneøkonomien, som igjen rammer det lokale kulturtilbudet.

Arbeiderpartiet mener at kulturlivets satsinger ikke skal avhenge av prioriteringene til rike tanter eller onkler. Det skal heller ikke være markedet som definerer hva som er god og dårlig kunst og kultur. Vi trenger derfor en offensiv kulturpolitikk som ivaretar bredden, mangfoldet og spydspissene. En kulturpolitikk der det er plass til alle, og som har hele landet som satsingsområde.

Vi ønsker å bruke 1 prosent av statsbudsjettet til kultur, slik vi oppnådde forrige gang vi satt i regjering. I en tid der kampen om kronene tilspisser seg, og kulturlivet blør som følge av koronakrisen, er et nytt kulturløft nødvendig.

Det vil være et løft som gir rom for økt aktivitet og bedre tilbud i hele landet, på kulturskoler og skolebibliotek, i øvingslokaler og på den lokale kinoen, og også en styrket kunstnerøkonomi der kulturarbeidere og kunstnere blir behandlet som skikkelige arbeidsfolk. Vi trenger også et stort løft for frivilligheten.

Etter ett år med koronakrise, nedstenging og sosial distansering er kulturens rolle viktigere enn noensinne. Derfor er det også viktig hvem som styrer landet. Det er på tide med et politisk skifte. Det er på tide med et nytt kulturløft.