Nordlys skriver den 14. april om arbeidet med Tromsø Internasjonale Skoles nye lokalisering under overskriften «Vi er rimelig forbanna hele gjengen». Samme avis fulgte opp med lederen «Kasteball i det kommunale systemet», før Frp, Venstre og Unge Høyre hoppet på karusellen under overskriften «Jeg blir flau over den jojo-behandlingen». Det er kommet en del ganske harde og upresise uttalelser som gjør at det er nødvendig å rydde opp.

Saken startet da fylkeskommunen sa opp avtalen med Trint i lokalene der de holder til i dag. Det er nødvendig å starte her, da det ut fra mediedekningen kan virke som om det er Tromsø kommune som har satt Trint i situasjonen der de må finne nye lokaler. Det er det ikke.

Da Trint risikerte å bli stående uten lokaler plukket Tromsø kommune opp ballen. Kommunen har lagt ned en betydelig innsats i å skaffe Trint en ny lokalisering. Det er ikke en kommunal oppgave, men vi har gjort det fordi det er viktig for oss at vi har en internasjonal skole som gjør oss attraktive for internasjonal arbeidskraft.

Det første alternativet vi undersøkte var den gamle Lærerskolen. Det er ikke riktig som Nordlys skriver at Trint ble lovet disse lokalene. Det som derimot er riktig er at vi vurderte om dette var mulig, noe Trint ble gjort oppmerksom på.

Det er flere grunner til at vi ikke gikk videre med den gamle Lærerskolen. En av de viktigste er at å opprette en barneskole der ville betydd ganske store ombygginger av lokalene, som da eventuelt måtte legges på leia til Trint. Den kostnaden ville ha blitt for stor for skolen å bære. Både skolen og kommunen var derfor enige om at vi ikke skulle gå videre med dette alternativet.

Derfor forsøkte vi å få til en lokalisering på Bymyra. Det var naturlig å se på dette alternativet, da det sto en modulskole der mens Tromstun skole ble bygd.

Det har skjedd en del endringer på Bymyra de siste årene. Coop har bygd om butikken og endret sitt vareuttak, det er bygget en gang- og sykkelvei og det skal bygges avlastningsboliger der den gamle gymsalen for Sommerlyst skole står.

Kommunen har hele tiden presisert at den private skolen selv må stå for søknaden. Det er skolens oppgave å få på plass dispensasjoner, privatrettslige avtaler og å sørge for at alt gjøres i tråd med gjeldende lover og regler. For å få på plass en skole på Bymyra var Trint avhengige av flere dispensasjoner. De var også avhengige av privatrettslige avtaler med Studentsamskipnaden, med borettslaget og med Coop, blant annet for å kunne kjøre over Coop sin eiendom.

Til slutt sa Coop nei til en slik avtale. De mente at trafikksikkerheten ikke ville være i orden. Det er ikke mulig for kommunen å gå inn og overstyre den beslutningen. Borettslaget ønsket heller ikke skolen etablert på Bymyra. Det var en betydelig risiko for at etableringen ville blitt forsinket eller stoppet av innsigelser. Dette er en risiko som har ligget der hele veien, og som har blitt tydelig kommunisert til skolen.

Fra kommunens side har vi ordnet de forholdene det lå på kommunens side å ordne. Kommunen har stilt arealet tilgjengelig for gratis leie, vi har gitt kommunal garanti på 28 millioner kroner og vi har skaffet Trint alle relevante dokumenter fra forrige etablering. Vi har også gått langt utover det som strengt tatt ligger på kommunens side. Blant annet har vi hatt direkte kontakt med Studentsamskipnaden og Coop for å hjelpe Trint å få på plass de nødvendige avtalene.

Vårt inntrykk fra den kontakten er at flere føler måten skolen har gått fram på har vært ufin. Det har gjort det vanskeligere å komme til en enighet. Det er grunnlag for å stille spørsmålet om det bare ligger på kommunen at Bymyra ikke lenger er et realistisk alternativ å gå videre med?

Da vi innså at Bymyra-alternativet ikke kom til å gå kastet vi oss rundt og skannet hele Tromsø for å finne en ny løsning. Det er ikke enkelt å få til en skole på 220 elever uten plan og på så kort tid.

Det beste alternativet vi har funnet er i Hamna. Det vil være lettere av flere grunner. I motsetning til Bymyra er arealet regulert til formålet, som gjør at man ikke trenger de samme dispensasjonene som var nødvendige på Bymyra. En lokalisering her er også en mer langsiktig løsning for skolen. På Bymyra var det aldri mulig å etablere skolen for lengre tid enn fem år. Alternativet i Hamna har ikke de samme begrensningene.

Ut fra mediedekningen det siste døgnet skulle man tro at kommunen har sittet og tvunnet tommeltotter de siste månedene, og at den eneste grunnen til at skolen ikke blir etablert på Bymyra er at kommunen er vanskelig.

Flere ansatte i kommunen har kastet til side det de har holdt på med og prioritert å jobbe for å få dette på plass. Fra politisk side har vi prioritert dette høyt og har vært i ukentlig kontakt med skolen.

Morten Skandfer fra Venstre spør seg «Kunne man fått en avtale med studentsamskipnaden med tilgang til tomta for eksempel? Jeg forstår at ny adkomstvei utløser et krav om endring i reguleringsplanen, men har man gjort alt man kan i denne saken? Jeg er usikker.» Spørsmålet er dessverre litt på siden av hele diskusjonen. Studentsamskipnaden eier ingen av de arealene der det er aktuelt å legge adkomst til tomta. Vi har derimot hatt egne møter med Coop for å forsøke å få det til.

Med Studentsamskipnaden hadde vi flere samtaler da dialogen brøt ned mellom skolen og samskipnaden. Slik fikk vi på plass en avtale om drop off-sone på samskipnadens område.

Ida Gårseth Hov fra Frp sier hun vil ta opp saken og legge skolen til Bymyra. Det håper jeg ikke hun mener når hun får tenkt seg litt om. Det eneste vi vil oppnå da er en haug med innsigelser som enten vil utsette etableringen av skolen med flere måneder, eller i verste fall stoppe den fullstendig.

Jeg har personlig snakket på telefonen med skolen 24 ganger i løpet av 2021, og jeg orker ikke begynne å telle hvor mange ganger vi snakket i 2020. Gjennom alle disse månedene er dette første gang jeg registrerer at Frp, Venstre eller Unge Høyre engasjerer seg i saken. Derfor blir det litt klovnete når de krever at nå må politisk ledelse komme på banen.

Nå har vi en løsning. Den er ikke midt oppe på Tromsøya, men det er heller ikke en dårlig løsning.

Trint må spørre seg om det tjener deres sak å lage bråk om dette offentlig. Politikere må spørre seg om det tjener saken å angripe kommunen og komme inn fra sidelinjen med knipse-i-fingrene-løsninger. Slike saker har en tendens til å få en egen selvforsterkende effekt, og kan få flere foreldre til å søke seg bort fra skolen.

Det er kort tid til høsten. Alle parter må være konstruktive fremover og gjøre sitt for at skolen blir etablert i tide. Tromsø kommune er klare til å legge oss i selen og gjøre vår del av jobben.