En trussel for vår region

Kjære folkevalgte medlemmer i kommunestyrene i Tromsø, Karlsøy, Lyngen, Skjervøy og Balsfjord.

Nei til Atomdrevne Militærfartøyer (NAM) er en ideell, frivillig og partipolitisk uavhengig organisasjon som arbeider for å få skrinlagt planene om å gjøre Grøtsund (Tønsnes) til havn for reaktordrevne militærfartøyer. Med dette brevet ønsker vi å informere om viktige aspekter ved saken, og håper du vil gi din støtte.

Det er første gang en norsk regjering søker å gjøre en sivil havn om til en havn for reaktordrevne militærfartøyer. Ved å gjøre dette setter regjeringen atomstatenes interesser foran hensynet til menneskers sikkerhet, helse og miljø.

Vi mener at det som nå er i ferd med å skje, ved anløp allerede i neste måned av atomubåter, representerer en trussel for vår region, for enkeltmennesker og for vårt miljø. Ulykker skjer, ofte når man minst venter det. For få dager siden ble det offentlig kjent, gjennom offentliggjøring av «Forsvarets risiko- og sårbarhetsanalyse for mottak av reaktordrevne fartøy» (ROS-rapporten), utarbeidet av Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO), at store deler av Troms vil kunne bli rammet ved et radioaktivt utslipp på Tønsnes.

I første omgang sender vi dette brevet til folkevalgte i Tromsø og nabokommunene som omtales i ROS-rapporten samt til Balsfjord kommune.

Vi er kjent med at kommunestyret i Tromsø har gjort to vedtak i saken, først 27. mars 2019, om at man ikke ønsket atomubåter til Tønsnes, og så et nytt vedtak i kommunestyremøtet 28. oktober 2020 hvor man på visse vilkår, ønsket atomubåtene velkommen. Vi er ikke kjent med at andre kommunestyrer i Troms har behandlet saken. Vedtakene i Tromsø ble gjort uten at det forelå en risiko- og sårbarhetsanalyse.

NAM ba 15. mars om innsyn i ROS-rapporten. Det ble avslått av Statsforvalteren i Troms og Finnmark 24.s.m. NAM påklagde dette, og fikk 07. april 2021 innsyn i deler av rapporten. Ca. 20 av rapportens 80 sider er helt eller delvis sladdet, og dette innholdet er dermed ikke gjort kjent for oss eller andre innbyggere. Rapporten er blitt omtalt både i iTromsø, Nordlys og NRK. I NRKs artikkel 08. april 2021 om saken, hevdes det at Tromsø kommune, før det siste vedtaket, hadde fått informasjon om at kommunen hadde mottaksplikt etter havne- og farvannsloven, og at vedtaket derfor ble et annet enn i 2019.

Det er ikke riktig at kommunen i 2020 hadde slik mottaksplikt. Den någjeldende havne- og farvannslov trådte i kraft 01. januar 2020. Miljø- og sikkerhetshensyn ble da lovfestet i § 27 som grunner for unntak fra den mottaksplikten som i utgangspunktet påhviler havneeiere. Lovens § 27 sier tydelig at mottaksplikten ikke gjelder «dersom mottak av fartøyet kan innebære en risiko for miljøet eller for sikkerheten.»

ROS-rapportens beskrivelser av sannsynlig risiko for katastrofale helse- og miljøskader underbygger tydelig at kommunen ikke har mottaksplikt etter havne- og farvannsloven § 27. Vi vil vise til følgende:

Samferdselsdepartementet ga, med tilslutning fra regjeringen og Kongen i statsråd, i proposisjonen til havne- og farvannsloven, 10. 04. 2019, uttrykk for bl.a. følgende om havners mottaksplikt, Prop. Nr. 86 L punkt 9.3.4.:

«Hensynet til miljø kan alene berettige avvisning av fartøy, hvor det er en aktuell og sannsynlig miljøtrussel. Dette vil typisk være forhold ved fartøyet som gjør at det er sannsynlig med utslipp eller strålefare som utgjør en miljøtrussel.»

Stortinget sluttet seg til denne vurderingen i proposisjonen da loven ble vedtatt.

NAM er kjent med at det foreligger en juridisk vurdering fra Kommuneadvokaten i Tromsø som også konkluderer med at kommunen ikke har mottaksplikt etter havne- og farvannsloven.

Også i denne er det vist til at forarbeidene til havne- og farvannsloven, som trådte i kraft 01.01.2020, uttrykkelig nevner strålefare som et eksempel på en fare for havn og miljø som gir rettslig grunnlag for havneeier til å avvise fartøyet, se Prop. 86 side 112–113. Hva som skal til for at det er en «aktuell og sannsynlig miljøtrussel» redegjøres det ikke nærmere for der.

I ROS-rapporten kan man lese at om lag 70 000 mennesker bor innenfor den røde sonen som ved en alvorlig stråleulykke på Tønsnes vil måtte evakueres, og at et utslipp fra en atomubåt kan spre radioaktive isotoper utover mesteparten av Troms. Gul sone angis med en radius på 100 kilometer, som vil si om lag fra Setermoen og Senja i sør til Finland i øst og grensa mot Finnmark i nord.

I tillegg til Nord-Norges største boligkonsentrasjon, er både nasjonale, regionale og lokale institusjoner, lokalisert innenfor rød sone. For eksempel UiT - Norges arktiske universitet, UNN, Hålogaland lagmannsrett, Polarinstituttet og Tromsø rådhus.

Det nevnte må ansees for å oppfylle lovens unntaksvilkår slik at Tromsø kommune ikke har mottaksplikt. Vi mener med bakgrunn i det nevnte at vedtaket i Tromsø kommunestyre 28. oktober 2020 er basert på uriktig forståelse av mottaksplikten, og unntakene fra denne. Katastrofale skader, på havn og sivilsamfunn, er gjennom ROS-analysen tilstrekkelig sannsynliggjort til at det må legges til grunn at anløp på Tønsnes kan innebære en risiko for miljøet eller sikkerheten.

NAM oppfordrer mot denne bakgrunn, deg som folkevalgt, til å arbeide for at kommunestyret som du er medlem av, så snart som mulig vedtar at man ikke ønsker Tønsnes som havn for reaktordrevne militærfartøyer.

Risikoen ved mottak er for stor allerede i fredstid.

I en eventuell krise eller krig mellom atomstatene frykter vi at Tønsnes vil kunne bli et angrepsmål. Da vil risikoen for skader øke ytterligere.