Sametingsmanntallet - en stadig mer urbanisert gjeng har overtatt

Jeg synes at det er forkastelig når urbaniserte, velintegrerte, velutdannede og ikke-marginaliserte medlemmer i Sametingets valgmanntall, påberoper seg særrettigheter og politiske privilegier, skriver innleggsforfatteren.

SAMETINGET: Sametingets valgmanntall er Sametingets offisielle register over velgere som har rett til å stemme eller til å stille til valg til Sametinget i Norge.  Foto: Keilen, Berit

meninger

Jeg har sett litt på hvem som er kandidater ved sametingsvalget i år og gjort noen interessante observasjoner.

Samtlige sametingspresidentkandidater til partiene Nordkalottfolket, Norske Samers Riksforbund (NSR), Ap og Sp bor i en by. (Herunder må også nevnes at både lederen og nestlederen i NSR bor i Tromsø.) Opptellingen min viser også at 31 % av kandidatene bor i en by. Hvor mange av de andre som bor i et kommunesenter eller i tettbygde strøk, har jeg ikke talt opp.

Dette er et synlig resultat av en økende urbanisering i sammensettingen til Sametingets valgmanntall. I 2019 var omkring 18 000 personer innmeldt i Sametingets valgmanntall. 38 prosent av disse bodde i byer og bare 29 prosent bodde i de samiske kjerneområdene (Kautokeino-, Karasjok-, Tana-, Nesseby-, Porsanger- og Kåfjord kommune). Det samiske elektoratet blir en stadig mer urbanisert gjeng.

Jeg fant også ut at 20 prosent av kandidatene til sametingsvalget er folkevalgt eller vararepresentant til et folkevalgt organ. (Omkring 0,5 prosent av de stemmeberettigede ved et stortingsvalg, er innmeldt i Sametingets valgmanntall.)

Det hører med herunder å opplyse om at én minister, tre stortingsrepresentanter fra Finnmark og i alle fall én stortingsrepresentant fra Troms er innmeldt i Sametingets valgmanntall, og at både fylkesrådslederen og nestrådslederen i Troms og Finnmark fylkeskommune, samt at en rekke fylkestingsrepresentanter der er innmeldt i dette manntallet. I tillegg er en rekke ordførere medlemmer i det samme manntallet.

Den politiske makten og innflytelsen i de ordinære folkevalgte organene og hos myndighetene ellers, øker og øker for dem som er innmeldt i Sametingets valgmanntall. Samtidig ser en at sametingssystemets makt og innflytelse vokser og vokser.

Jeg for min del synes at det er forkastelig når urbaniserte, velintegrerte, velutdannede og ikke-marginaliserte medlemmer i Sametingets valgmanntall, påberoper seg særrettigheter og politiske privilegier som er listet opp i ILO-konvensjon nr. 169.

Denne konvensjonen er et folkerettsdokument som uten tvil er opprettet for å ivareta interessene til avsondrete og marginaliserte mennesker og ikke til velintegrerte og velstående mennesker, slik som medlemmene i Sametingets valgmanntall bevislig er. Dette siste, særlig sett i et globalt perspektiv.