Et flertall på Stortinget har vedtatt at Nord-Norgebanen skal realiseres. Likevel er Jan Skogheim sterk skeptisk til planene i et innlegg i iTromsø 24. april.
En ting Skogheim påstår er at et jernbanespor vil båndlegge atskillig større areal enn det en vei vil. Det stemmer ikke. For samme arealbruk har et jernbanespor mye større kapasitet til å frakte både gods og passasjerer.
Det er jo ikke sånn at intet vil skje hvis vi ikke bygger Nord-Norgebanen. Dersom Norge ikke bygger Nord-Norgebanen, vil økningen i transportbehovet framtvinge flere filer, bredere veier og rasert natur på både E10 mellom Bjerkvik og Tjeldsund og på E6 nord for Narvik.
Vi sparer areal ved å bygge jernbanespor for å få godset over på tog over lange avstander, fordi vi vil slippe å bygge nye og bredere europaveier. En ytterligere fordel med jernbane er at den i større grad kan gå i tunnel. Dessuten bygges moderne jernbaner ofte på peler hevet opp fra terrenget, slik at natur spares og jordbruk kan drives og elg og rein kan ferdes under togbanen.
Så har Jan Skogheim helt rett i at vi må ha veier for å komme oss til jernbanen. I dag fungerer Narvik som en godsjernbaneterminal for store deler av nordre Nordland og Troms, og Kiruna i Sverige fungerer på samme vis for deler av Finnmark.
Med en framtidig Nord-Norgebane kan vi tenke oss nye jernbaneterminaler, for eksempel i Tjeldsund for å betjene Lofoten og Vesterålen og i Målselv for å betjene Senja. Inn til jernbaneterminalene må vi ha opprustete fylkesveier. Jernbane egner seg spesielt på de lange distansene, det vil si at det egner seg særlig godt for Nord-Norge. Det har andre land skjønt også, for eksempel vårt naboland Sverige som bygger ny jernbane i nord.