Covid-19 herjer verden fortsatt, mens vi i Norge har vært heldig på mange vis. Vi har midler til å kompensere næringslivet for tapte inntekter, vi har et helsevesen til å ivareta befolkninga og vi har ei befolkning som lytter til myndighetene, og tar hensyn til og vare på medmenneskene rundt seg. Men mens vi holder en meters avstand og spriter hendene, har barna og unge i kommunen vår sine klare utfordringer.

Sårbarheten hos barn og unge øker i pandemitida, det viser tallene klart og tydelig. Dette gjelder spesielt de som vokser opp i hjem preget av høyt konfliktnivå og vold, barn av foreldre som strever med rus og psykisk uhelse, og barn av foreldre som lever i andre krevende livssituasjoner.

Unge via hjelpetjenestene i Tromsø kommune melder økt ensomhet og slitenhet grunnet begrensningene og restriksjonene som har vært satt i verk. Det er klar økning i skolevegring blant barn. Vi vet også at det å begrense unges mulighet til voksenledede fritidsaktiviteter ikke er bra for barn og unge.

Dette resulterer i negative følger: Familievernkontoret opplever økt grad av høy konflikt i sakene de går inn i. Det er økning i antall spiseforstyrrelser blant unge. Studentenes helse og trivselsundersøkelse viste nylig at en av fire studenter har vurdert å ta sitt eget liv, mens det rapporteres om økt antall i selvmord blant unge i Tromsø i 2020.

Så kan man toppe dette med et hjelpeapparat med egne covid-19-begrensninger, som kan oppfattes som dårlig kapasitet. Med andre ord - det er kritiske tider for flere av våre barn og unge, de mest sårbare blant oss.

Derfor bestilte jeg fra administrasjonen et seminar for folkevalgte om nettopp barn og unges situasjon i Tromsø kommune, et lærerikt seminar avholdt fredag 6. mai. Som ordfører vil jeg vite hvordan barn og unge har det, hva som blir gjort, og hva vi eventuelt bør gjøre mer av. Seminaret viste hva vi frykta: De mest sårbare blant barn og unge i Tromsø sliter som følge av covid-19, på lik linje med resten av landet.

Videre viste seminaret at hjelpeapparatet og skolen følger dette tett, og administrasjonen følger kontinuerlig med på om vi er rigget på rett måte, om vi har de rette ressursene og om vi treffer med de virkemidlene vi har.

Jeg vil spesielt trekke frem kommunens fem år gamle tilbud Lavterskelteamet. Her kan barn, ungdom og foresatte henvende seg uten henvisning for rask konsultasjon, hjelp og samtaler. Også fagpersoner eller andre som er bekymret for barn eller ungdoms psykiske helse kan henvende seg for konsultasjon. Lavterskelteamet ser en klar økning i antall henvendelser i år, og som nevnt ovenfor ser også de en økning i antall barn og unge som kommer med kompliserte og mer sammensatte utfordringer og problemer.

Videre vil jeg fortelle at Handlingsplan for forebygging av selvmord og selvskading - tverrfaglig samarbeid skal legges frem til høsten. En særdeles viktig plan for Tromsø kommune, som vi ser frem til å få.

Ap, SV, Sp og MDG i Tromsø kommune var tidlig ute og kritiserte regjeringa for å gi for lite til hjelpeapparatet. Nedstenginga kom bardus på oss alle. Samtidig burde Norge med det velferdsnivået vi har i dag, hatt beredskap til å følge opp med midler og ressurser til å ivareta de minste i samfunnet vårt. Videre økt behov innenfor dette feltet må regjeringen følge med på. Kommunene kan ikke ta økte kostnader alene, og igjen ber vi regjeringa prioritere dette overfor kommunene. Det må ikke stå på pengene, våre barn og unge er for viktige til det.