Sasflyet danset fra side til side. Flere passasjerer hylte, mens andre var lamslåtte. Jeg hadde flyskrekk, og kraftige vindkast gjorde det ikke bedre. Rundstykket og kaffen satt fast i halsen, og det føltes som det var på tur opp. Etter lange, stormfylte, svette minutter traff vi landingsstripa.

Året var 1972. Vi var 22 Bodø-studenter som skulle delta i NNM for lærerskoler i håndball ei kort septemberhelg. Lagene kom fra hele Nord-Norge. Vi stilte både herrelag og damelag, og flere av oss hadde et godt øye til den kjekke, ambisiøse treneren vår …

Kampene ble spilt utendørs i øsende regnvær. Noen skrubbsår etter fall på asfaltbanen hørte med. Men hva gjorde vel det? Vi hadde det artig, uansett. Skikkelig artig. Om vi vant eller tapte, betydde ingenting. På kveldene var det dans på Boccacio med levende musikk.

Vi returnerte til Bodø etter seire, tap, lite søvn og mange gode minner. Jeg var 21 år – og forelsket. Fikk deg ikke ut av hodet, fikk deg ikke ut av sinnet. Spiren var sådd denne septemberhelga. Jeg måtte tilbake til deg, men jeg måtte fly litt først.

Mange år senere kom jeg tilbake til deg. Året var 1985, og vi hadde utviklet oss og modnet, begge to. En vakker juninatt kom jeg kjørende med flyttelasset. Du tok imot meg, og du glitret i midnattssol da jeg rundet svingen. For meg var du vakrere enn noensinne, som en skinnende diamant! Hjertet mitt svulmet, og det bruste i kroppen. Tretten års venting var over.

Tenk at du ble «min». Kjærligheten til deg gjorde meg nesten blind.

Skulle jeg bli hos deg for resten av livet? Ingen av oss visste….

Takk for at du tok imot meg med åpne armer.

Takk for at jeg fikk bli hos deg og bli en av dine!

Jeg vil minnes deg med utallige fjellturer. De fleste turene gikk til Kjølen, og deretter til magiske Kattfjordeidet på Kvaløya. Kan heller ikke glemme ubeskrivelige, herlige Sommarøy og Hillesøytoppen. Du kan få en religiøs følelse av å stå der oppe og se utover mot Håja – eller mot Senja i sør. Teltturer og bading i kalde fem graders vann året rundt hører med. Bare å hoppe i det, for vannet blir ikke så mye varmere i juli. Øyhopping er også en del av opplevelsene mine, og vakre Vengsøy ble favorittøya mi!

Det ble mye fotball, ski og basket med ungene – og TIL på Alfheim, snømåking og snørekorder i april, Kvaløysletta skilag, filmfestival i januar – og ikke minst, mange herlige, fargerike tromsøværinger.

Takk for trettiseks spennende år med deg, kjære, vakre byen min! Du har gitt meg minner for livet. Hjertet mitt har æ fortsatt i Tromsø!