I Aftenposten 12. mai 2021 kunne vi lese at Høyre enda en gang foreslår at elever skal deles inn etter nivå på kunnskapen sin i klasserommet.
Statsråd Henrik Asheim taler varmt om forslaget som konkret går ut på å skille elever etter deres faglige nivå i ulike klasserom. Dette er ikke noe nytt fra Høyres side, det er åtte år siden de sist kom med et slikt forslag. Den gangen fikk forsalget kraftig motstand av både fagfolk og andre med tilknytning til skolen.
I dag er det ifølge opplæringsloven ikke lov å dele inn elever etter kjønn, etnisk tilhørighet eller faglig nivå. Dette er viktige ting vi må fortsette å hegne om i dagens fellesskole. Loven slår fast at elever kan deles i klasser eller grupper som ivaretar den enkeltes behov for sosial tilhørighet. Det er kun i deler av opplæringen en kan deles i andre gruppe etter behov. Høyre hadde landsmøte i helga. En av sakene som ble behandlet var dette forslaget.
Sakens kjerne er at Høyre ønsker å teste ut økt bruk av nivåinndeling etter hvor barn og unge er faglig, både i barneskolen og ungdomsskolen. Populært kalt nivå differensiering som bygger på en antakelse om at inndeling etter nivå skal gi økt læringsutbytte. Statsråden, som også er nestleder i programkomiteen, begrunner forslaget med at han tror dette er en smart vei å gå i de fagene en ønsker at ungene skal prestere godt i. I barneskolen skal en kunne gjøre dette i kortere perioder, mens at en ønsker å gå inn for økt bruk av deling etter nivå i fag som norsk, engelsk og matematikk på ungdomstrinnet.
Allerede her setter dem standarden med at det kun er realfag som det er viktig at våre barn er gode i.
Hva er egentlig problemet med et slik forslag? Burde ikke alle barn få tilpasset undervisningen sin? Svaret på det spørsmålet er at det skjer i skolen og i det enkelte klasserommet i dag. Men det har kanskje ikke Høyre og Asheim få med seg?
I et klasserom legges undervisningen til rette for den enkelte elev som trenger akkurat dette. Enten i form av ekstra utfordringer eller med at en tilpasser fagstoffet etter hvor langt en er kommet i sitt løp for læring. Dette fungerer bra for de aller fleste av våre barn og unge. Inndeling etter nivå vil, etter min mening, kun føre til høyere stigmatisering av hvert enkelt barn.
Uansett hvordan en deler dette inn vil det alltid være noen som vil bli oppfatta som en av dem som ikke er flink nok til å komme på nivå A eller om det er deles inn i fargekoder. Hvordan slår dette ut på den enkeltes selvfølelse og motivasjon for læring?
Kunnskapsdepartementet har også slått fast at en inndeling etter faglig nivå har en negativ og liten positiv effekt for elver som har lave eller middels prestasjoner. Som mamma og mangeårig FAU leder har jeg lært meg at det aller viktigste for elevene er tilhørigheten til klassen og klasserommet. Her føler de seg trygge. Trygge miljø bidrar i sterk grad til læring, mestring og trivsel.
Jeg er bekymret for konsekvensene av en slike inndelinger kan bli økt mobbing og stigmatisering av den enkelte elev. Dette er ikke en ønsket situasjon. Vi kan ikke sende barna våre dag ut og dag inn på skolen med en følelse av at de ikke er bra nok akkurat sånn som de er. Nettopp fordi det er noen voksne som har bestemt at det kun er matte, norsk og engelsk som gjelder og at det handler om å være best i disse fagene. De praktisk-estetiske fagene er like viktige i ungenes skoleløp.
Hvordan vil presset slå ut på den enkelte elev med å hele tiden skal jobbe for å komme opp på det beste nivået? Vi vet at mange barn og unge allerede sliter fordi forventningspresset er så sterkt. Vi kan ikke forsterke dette ytterligere i skolehverdagen deres. BUP har nesten ikke kapasitet til å ta imot alle de som trenger hjelp i dag fordi dem sliter med ulike ting.
Vi kan ikke som voksenpersoner være bidragsytere til at flere skal dit fordi de ikke mestrer hverdagen sin. Inndeling etter hvordan nivå elven er på vil kun skape større press, mer stigmatisering av den enkelte og i ytterste konsekvens føre til skolevegring for flere. Vi kan ikke lage en skole som gjør ungene våre syke og stressa!
Medisinen for skolen er etter min mening å sørge for å få andelen lærere opp. Vi trenger rett og slett å utdanne og ansette flere lærere. Vi må slutte med all unødvendig testing som sluker undervisningstid fra læreren. Det må bygges et sterkere lag rundt de yngste elevene i form av tidlig innsats. Spesialpedagogiske ressurser må flyttes ut av PP-tjenesten og settes inn i de første skoleårene. Kommuneøkonomien må styrkes slik at kommunene kan bruke mer penger på skolen. Utdanning er ikke butikk og skal ikke driftes på billigst mulig måte.
Skolen trenger tverrfaglige yrkesgrupper med helsesøstre, miljøarbeidere, pedagoger og assistenter som jobber sammen for å styrke elvene på alle nivå både faglig og sosialt. Det sosiale er en like viktig del av skolehverdagen deres. Bygging av klasseidentitet og tilhørighet er viktige faktorer som er med på å bygge positive arenaer læring i et fellesskap for våre barn og unge. Det er den rette veien å gå i skolehverdagen. Ikke inndelinger etter hvem som er best i de enkelte realfagene.
Beklager å måtte meddele deg dette, Asheim, men mine unger, naboungene og resten av barna på de ulike skolene skal ikke være et ideologisk eksperiment for deg og Høyre på nivådeling i fag når forskningen viser andre ting!