Dyreplageri satt i system – av Statsforvalteren i Troms og Finnmark!

«Det som slår meg er likheten med fornorskningsprosessen av samene fra særlig 1850-årene og i hele forrige århundre (og som tydeligvis fortsetter fra norske offentlig myndigheter ennå).»

REINDRIFT: Innsenderen av innlegget mener rovviltforvaltningen hos Statsforvalteren bryter ned Lov om dyrevelferd. Her ser man et illustrasjonsbilde av rein.   Foto: Heiko Junge

meninger

Reindriften er en unik urfolksnæring både i nasjonal og internasjonal sammenheng. Gjennom den norske grunnloven og internasjonal folkerett er myndighetene pålagt en rekke forpliktelser, som skal sikre urfolks rettigheter. Den samiske befolkningen har opparbeidet seg en historisk rett til å drive reindrift i Norge. Reindriften er allment anerkjent som en helt spesiell samisk næring, som danner et viktig grunnlag for å bevare samisk kultur, samfunnsliv og språk. Å legge til rette for en økonomisk, økologisk og kulturelt bærekraftig reindrift, er derfor avgjørende for at norske myndigheter skal oppfylle sine forpliktelser overfor den samiske befolkningen.

I dag ødelegges næringen av voksende antall skadedyr i form av spesielt jerv og i særdeleshet ørn. Dette er norske myndigheters ansvar. Gjennom å tillate at disse bestandene vokser, med den følge at stadig flere rein blir pint til døde eller drept, bryter de med hovedprinsippene i ILO-konvensjon 169 om urfolks rettigheter samt Lov om dyrevelferd. Forholdet burde være kjent og vel dokumentert overfor norske myndigheter ved regjeringen, Mattilsynet, Statsforvalteren i Troms og Finnmark, Reinpolitiet, Landbruks- og matdepartementet etc. Også fra det reinbeitedistriktet undertegnede bor i som er Hjerttind Reinbeitedistrikt.

Bestanden av særlig kongeørn har vært sterkt voksende de siste tiårene her jeg bor. Forvaltningspraksisen hos Statsforvalteren i Troms og Finnmark har gjort at de i svært få tilfeller har gitt tillatelse til skadefelling av kongeørn. Denne svært restriktive skadefellingspraksisen har medført store fysiske lidelser for reinen og store psykiske lidelser for de samene som fortsatt utøver reindrift. Den har også medført at det som før ikke var et naturlig habitat for kongeørn nå er blitt det. Noe også sauebøndene i området har fått merke.

Det som slår meg er likheten med fornorskningsprosessen av samene fra særlig 1850-årene og i hele forrige århundre (og som tydeligvis fortsetter fra norske offentlig myndigheter ennå). Samene skal tvinges til å oppgi sin levemåte uansett hvilke lidelser dette medfører for dem og reinen. Denne gang ikke med forbud og tvang, men med helt uforståelig rovviltforvaltning.

Dette dyreplageriet må stanses! Rovviltforvaltningen hos Statsforvalteren i Troms og Finnmark bryter med både Lov om dyrevelferd, samt ILO-konvensjon 169. Det er forstemmende at en i 2021 prøver å tvinge samene vekk fra sin levemåte fordi de ikke lenger orker å se reinen lide slik den gjør.

Det er samene som vet best både hvordan naturen fungerer og hvordan reindriften skal forvaltes om den skal være bærekraftig både nå og for kommende generasjoner. Rovviltforvalteren i Troms og Finnmark fylkeskommune bør stige ned fra sin høye hest og snakke med/lytte til de som daglig sliter med resultatene av den uforståelige rovviltforvaltningen som bedrives. Og kanskje burde politikerne rundt om i distriktet også si sin mening til Statsforvalteren? Det burde vel ikke koste så mye?