I 2005 la Statens vegvesen fram prosjektbeskrivelse for Langsundforbindelsen.
Om det valgte trasévalget konkluderte Statens vegvesen: «I dette tilfellet har vi et lønnsomt prosjekt, noe som er sjeldent i lavtrafikkerte områder. Hovedårsaken er de store innsparinger i fergedriften og kjøretid. Tilsvarende utredning gjort av KPMG i 2018 kom til samme resultat.»
I saksfremlegget fra administrasjonen til fylkestinget i juni pekes kun på utgiftene og ikke mulige innsparinger for samfunnet, slik Statens vegvesen har gjort.
Etter 15 år er det lite trolig at dagens fylkespolitikere kjenner prosjektet godt. Det bør derfor være en selvfølge at alle sider av saken belyses når fylkesadministrasjonen skal utarbeide oppdatert prosjektbeskrivelse.
Jeg peker derfor på noen punkter politikerne bør opplyses om i saksutredningen.
Hvor mye reduseres klimagassutslipp ved at et samband legges ned og Vannøyferga får halv seilingsdistanse? Hvor mye antar administrasjonen at fylket kan spare på drift av Vannøyforbindelsen?
I tillegg begrunner Staten vegvesen konklusjonen sin med mulige innsparinger i bussdrift, ambulansetjenester og kommunale tjenester. Og ikke minst reduserte transportkostnader for næringslivet.
Cirka 80 prosent av trafikken går til Tromsø. Reisetid Vannøy – Tromsø tur- retur reduseres med cirka 40 min og mellom Reinøy – Tromsø med cirka 60 min. De fleste bygdene på Reinøya vil nå Tromsø på under timen. Det vil ha stor betydning for befolkningsvekst og muligheter for utvikling av næringslivet. Dette bekreftes av den positive utviklinga vi nå ser på strekninga Hansnes – Gamnes.
Så langt jeg forstår har fylket ikke beregnet innsparinger på Vannøyferga som følge av Langsundforbindelsen.
Seilingsdistansen reduseres fra 13,2 til 5,7 km. Etter dagens rutetabell betyr det redusert seilingstid pr. år på 29.000 km eller 16.000 nautiske mil. Det burde være mulig å spare driftskostnadene når seilingsdistansen reduseres med cirka 55 prosent og samtidig opprettholde eller forbedre seilingsfrekvensen.
I saksfremlegget til fylkesråden er kostnadsrammen til hele prosjektet beregnet til cirka 1,2 milliarder uten at kostnadene til de tre delområdene er dokumentert.
I Kommunedelplanen fra SV var kostnadene cirka 60 prosent på tunnel og 40 prosent på oppgradering av 15 km fylkesvei og nytt fergeleie. Siste beregning av fergeavløsnings midler er cirka 980 millioner kroner. 60 prosent av 1,2 millioner kroner er 720 millioner. Det betyr at fylket får cirka 150 millioner kroner til utbedring av 15 km elendig fylkesvei via fergeavløsningsmidler hvis Langsundforbindelsen blir realisert.
Jeg forutsetter at fylkesadministrasjonen ved endelig saksfremlegg belyser alle sider ved behovet for Langsundforbindelsen og at bakgrunnstallene blir synliggjort.
Langsundforbindelsen åpner også for en fremtidig fergeforbindelse mellom Karlsøy og Skjervøy kommune.
I løpet av 15 år har forutsetningene for beregningene endret seg, men det er likevel viktig å se på alle sider ved prosjektet. Kanskje er Langsundforbindelsen fortsatt et lønnsomt prosjekt.