Vi utfordrer fylkestinget til å gjennomføre en folkeavstemning om bompenger så snart som mulig

Det er gode grunner til at hele befolkningen i stor fylket skal få mene noe om hvorvidt dem støtter pengebruken i Tromsø eller ikke, skriver innleggsforfatteren.

BOMPENGEMOTSTANDER: Ahmed Aadan Warsame i Facebook-gruppa «Nei til bompenger i Tromsø» har samlet nok underskrifter til at bompengesaken skal behandles politisk i fylkestinget.  Foto: Eskild Johansen

meninger

Ved førstkommende fylkesting (tirsdag og onsdag denne uka) skal politikerne ta stilling til et innbyggerinitiativ vedrørende folkeavstemning om bompenger i Tromsø by. I saksfremlegget fra administrasjonen står det at politikerne ikke bør etterkomme dette ønsket. Argumentene imot folkeavstemning holder etter vårt syn ikke mål.


Krever folkeavstemning i bompenge-spørsmålet – nå skal saken behandles politisk

– Vi opplever at innbyggerne ikke har blitt hørt i bompenge-spørsmålet, sier initiativtakeren.


Det fremheves blant annet at prosessen er kommet så langt nå og at det skulle være for sent å spørre innbyggerne om hva dem syns. Det motsatte er tilfellet. Først nå, når saken er sendt til behandling i Stortinget, får vi som innbyggere faktisk vite hva vi skal få igjen for milliardene vi er tenkt å bidra med til byvekst i Tromsø byen.

Det har til nå vært en godt bevart hemmelighet. Vi ser for eksempel at flere av godene, som til dømes innfartsparkering for resten av fylkets befolkning, er strøket fra listen over tiltak som skal finansieres. Uten at endelig liste med tiltak er kjent ville det ha vært vanskelig å ta stilling til om befolkningen synes prosjektet er verdt pengene.

Det er gode grunner til at hele befolkningen i storfylket skal få mene noe om hvorvidt dem støtter pengebruken i Tromsø eller ikke. Tromsø sine transportløsninger berører alle i fylket i større eller mindre grad, da byen har flere sentrale funksjoner.

Bompenger vil ikke bare øke kostnaden for den enkelte innbyggeren som er innom byen, men også for all transport var varer og tjenester som går via Tromsø. Av størst viktighet er likevel at fylket etter planen skal stille store lånegarantier for prosjektet. Det vil si at fylket forplikter seg med våre fremtidige skattepenger til å dekke eventuelle underskudd i bypakken og senere byvekst avtalen.

Den eksterne kvalitetssikringen som er omtalt i forberedelsen til stortingsproposisjonen er allerede skeptisk til at inntekter og utgifter i bompengeprosjektet vil gå opp. Vi ser andre plasser i Norge, for eksempel i Harstad eller Nord-Jæren, at man ikke får inntekter og utgifter til å gå opp.

Når dette gjentar seg gang etter gang må det være lov til å stille spørsmål om hvorvidt ikke det samme vil skje også i Tromsø. Og når dette er et sannsynlig scenario høres det ikke riktig ut at fylket skal stille finansielle garantier for så mangelfull prosjektering. I det minste bør innbyggerne få anledning til å ta stilling til om dem synes dette er en fornuftig bruk av fremtidige skatteinntekter. For det er jo som kjent ikke slik at fylket har så veldig godt råd til de øvrige tjenestene det er å forpliktet til å levere.

Til sist er det også et etisk spørsmål. På fylkestinget sitter politikere som gjerne gjennomfører en folkeavstemning når det passer dem (for eksempel i anledning sammenslåing av Troms og Finnmark). Der var det overhodet ikke et problem å få til en folkeavstemning. Hvorfor var det slik? Jo, fordi man var trygg på å få det svaret man ønsket seg. Det svaret kom godt med, fordi sittende parti i Finnmark ønsket mer kraft bak sitt krav om å unngå sammenslåing.

Hva lærer vi så om de samme politikerne (i de nå sammenslåtte fylkene), hvis dem går imot en folkeavstemning? De er redd for at svaret blir nei, da de har et stort ønske om å innføre bompenger i Tromsø. Merkelig nok er de samme fylkespolitikerne som er sterkt uenig med Stortinget om fylkesgrense svært så enig når det kommer til bompenger. Da får vi fortalt at bompenger må innføres «fordi det er et statlig krav». Og samferdselsminister Hareide uttaler at bompenger kun innføres etter lokalt ønske og at vedtakene er lokalt forankret.

Hvis det hadde vært et lokalt ønske og lokal forankring i befolkningen – ikke i de lokale politiske miljøene – hadde vi ikke sett denne vegringen for å gjennomføre en folkeavstemning. Men politikerne er veldig redde for sin særnorske, kostbare og lite sosiale finansieringsmetode for samferdsel. Hadde de snakket Stortinget midt imot når det gjelder bompenger, så hadde det stått respekt av det.

Vi utfordrer derfor fylkestinget til å tørre å gjennomføre en folkeavstemning så snart som mulig. Den kan gjerne samkjøres med høstens stortingsvalg for å redusere kostnadene. Og når det gjelder kostnadene for avstemningen så må dere gjerne ta disse inn igjen via bomstasjonene, skulle det bli flertall for bompenger. Da kommer vi også til å legge ned vår engasjement mot bypakken i Tromsø. Men hvis det blir flertall imot bompenger, så dekker vi gjerne den kostnaden over skatteseddelen. Det blir en liten kostnad sammenlignet med de foreslåtte bompengene.