Karin Eriksen uttrykker sin skepsis til marint vern og mener det er “svært bekymringsfullt”. Det eneste som er svært bekymringsfullt her, er å ikke ta inn over seg den katastrofale tilstanden havet er i, og den manglende politiske viljen til å ta tak.

Mens Eriksen ser ut til å tenke at økte klimaendringer er en positiv ting for havet, mener jeg at det er svært alvorlig, både for det marine økosystemet, for næringene som allerede lever av og skal fortsette å leve av økosystemtjenestene havet gir, og for bosetting langs kysten.

Altfor lenge har vi lukket øynene for havets synkende vitalitet. De siste par tiårene har vi forurenset havene våre til det punktet at økosystemet blir ødelagt, marine dyr dør i raskere tempo enn noen sinne, og menneskehetens helse påvirkes negativt som en følge av dette.

Kriss Rokkan Iversen, Nestleder i MDG Foto: Marius Fiskum

Vi behandler livskilden vår som en søppelplass istedenfor den uerstattelige gaven den er.

Den internasjonale havdagen 8. juni, fokuserte i år på liv og levebrød fra vårt blå element. Og det er ikke for ingenting. Havet produserer over 50 prosent av verdens oksygen, transporterer varme fra ekvator til polene, regulerer været og klimaet, og er hjemmet til milliarder av levende skapninger. Faktisk er havet hjemmet til det meste av jordens biologiske mangfold, samtidig som det representerer den viktigste proteinkilden for mer enn én milliard mennesker over hele verden.

Havet er også nøkkelen til økonomien vår, med anslagsvis 40 millioner mennesker som kommer til å være ansatt i havbaserte næringer innen 2030. Derfor er det avgjørende å beskytte havene våre, slutte å forurense og rydde opp forsøplingen som allerede er gjort.

Men å erkjenne at vi mennesker og vår aktivitet holder på å kvele havet og det marine livet, er ikke nok. Vi må ta grep.

Eriksen framstiller vern som en tvangstrøye for alt av næringsliv og menneskelig aktivitet langs kysten. Jeg ser på det som det motsatte; en mulighet til at livet både til havs og til lands kan fortsette.

For hva er egentlig vern? Det kan være nyttig å trekke en parallell til noe vi alle har kjent på kroppen det siste drøye året, nemlig smittevern. Smittevern er ikke full nedstenging, isolat og stopp i all aktivitet. Det betyr ikke død. Tvert om, det er et viktig verktøy for forebygging, for å sikre liv, samtidig som man opprettholder samfunnsaktiviteter.

Marint vern er grunnleggende positivt for fiskeri. Det vil sikre bærekraftig forvaltning, nå og i årevis framover. Andre steder der man har innført marint vern har det ført til bedre bestander. Vi har levd av fisken i hundrevis av år, og det må vi legge til rette for at vi kan fortsette å gjøre i all framtid.

Samtidig er vern etter Havressursloven for svakt. Kun et helhetlig vern etter naturmangfoldloven er godt nok for områder som skal ha status som marine verneområder. Derfor foreslo MDG å endre naturmangfoldloven for å kunne opprette verneområder utenfor 12 nautiske mil i 2019, men forslaget ble nedstemt. Kun SV og MDG stemte for.

For hver dag som går der livet i havet blir utsatt for inngrep og påvirkning, risikerer vi kollaps av vår viktigste ressurs.

Vi burde, og kunne, allerede nå ha vedtatt at naturmangfoldloven og muligheten for vern skal gjelde i alle havområder.

Vi burde, og kunne, allerede nå ha vedtatt 30 prosent vern av norske havområder innen 2030.

Vi burde, og kunne, allerede nå garantere at sårbare og verdifulle områder som Lofoten, Vesterålen og Senja, iskantsonen, polarfronten i Barentshavet og Norskehavet, havområdene rundt Jan Mayen, Mørebankene, Iverryggen og Skagerrak aldri åpnes for oljevirksomhet.

Og, vi burde, og kunne, allerede nå si nei til deponering av gruveavfall i sjø og sørge for en miljøforsvarlig opprydning av giftige bunnmasser og forurensning i havner, elvemunninger og fjorder.

Eriksen mener vernefokuset er ensidig. Min og MDGs oppfatning er at det manglende fokuset på vern er ensidig. Derfor vil MDG jobbe for bedre forvaltning og vern av våre marine områder – fordi det er til det beste for næringer, liv og bosetting også her i nord.