Men ugress forgår ikke så lett. Planten sprer seg lett og den har svært dype røtter. Man anbefales også å ha på seg hansker ved fjerning av roten, da den kan være «giftig».
Slik er det også med valget av Breivika som tomt for fremtidig bygg for psykisk helse og rus. Med den rungende uenigheten til at Åsgård som fremtidig tomtevalg ble valgt bort av styret, kan man frykte at man her har sådd ett ugress.
Den store avstanden mellom ansatte og brukere på den ene siden, og ledelsen og styret på den andre siden, vekker en bekymring for at i dette bygget kommer det til å bli mange konflikter i årene fremover, konflikter som kommer til å ligge under på valg og avgjørelser som skjer i fremtiden i klinikken, klinikken som skal forvalte menneskers psykiske helse. Dette er der allerede før man snakker om hvordan bygget skal se ut innvendig.
Hva er det med denne saken som skaper slik uenighet? En av de åpne stemmene for Breivika-alternativet har vært avdelingsleder Ruben Sletteng. I sitt saksinnlegg til styret har han skrevet at han opplevde at det var mange stemmer som ikke sa sin mening om Breivika, og at han opplevde høy motstand i drøftelser rundt Breivika som ett alternativ. I en senere kronikk har han beskrevet UNN-direktøren innstilling til vedtak som ett modig valg. Dersom det er riktig som Sletteng beskriver, at man ikke tør fremme sin mening om dette, er dette meget uheldig.
Diskusjon som har vært i ettertid har vist stor motstand mot Breivika-alternativet, også fra fagfolk som jobber innenfor Rus-avdelingen Sletteng er leder for. Således er det få stemmer så har gitt sin offentlige støtte til Breivika. De stemmene Sletteng refererer til er altså stille, og det kommer ikke tydelig fram noen steder hvem disse personene egentlig er.
Hva er grunnen til at en nærmest unison støtte til Åsgårdalternativet kommer så sent? Det kan være at innstillingen i saksfremlegget kom overraskende for de fleste fagfolk og brukere, da OU-prosessen (arbeidsgruppen i UNN som jobbet med dette) hadde kommet til motsatt konklusjon.
Direktørens ledergruppe vektla derimot ett somatisk fokus, en ledergruppe som i all hovedsak består av ledere som jobber i somatikken. Kan det være at ledergruppen hadde større fokus på somatiske hensyn uten å ha nok innsikt i behovene for pasienter i psykisk helse og rus?
Man kan også stille seg spørsmålet om hvem man egentlig bygger for. Helseminister Bernt Høie har tydelig sagt at helsevesenet i dag er pasientens helsetjeneste. Brukerorganisasjonene har vært tydelige på sin stemme for alternativet Åsgård. Nærmest samtlige av kronikkene og øvrige stemmer som har tatt ordet, har faglig argumentert for at lokalisering til Breivika ikke er til det beste for pasienten. Kan man da fortsatt si at man jobber for Høies mål om pasientene helsetjeneste, når beliggenhetens bidrag til helse ikke vektlegges sterkere?
Eiendomsutviklere og meglere sier at noe av det viktigste for pris og for trivsel er beliggenhet, beliggenhet, og beliggenhet. Men når det kommer til beliggenhet for dem som trenger det mest til sin psykiske sykdom, så er det visst mindre viktig.
Kan det være at styret mest har tenkt på diamanten som tomten på Åsgård representerer? I dagens Tromsø er den en briljant, indrefilet av beste sorten. Direktør Anita Schumacher har sagt at tomtesalg ikke var en del av styresaken og noen man ikke skulle ta hensyn til. Men rent retorisk kan man undre seg om ett styre som er ansvarlig for en sykehusøkonomi, som stort sett alltid går i minus, klarer å adskille tanken på at her ligger en briljant diamant til salg for sykehuset en del år fram i tid. Styret er jo også ansvarlig for sykehusets økonomi i ett langtidsperspektiv.
Det er med andre ord mange tydelige stemmer i ulike kronikker som har et samstemt bilde på at alternativet Åsgård er foretrukket. Stemmene for Breivika er ledelsen og UNN-styret. De andre stemmene for Breivika-alternativet har i stor grad vært stille. Disse stemmene må også komme fram med sin mening siden dette er viktig for en grundig og god belysing av saken. For denne saken trenger det, en skikkelig og grundig prosess der meninger kommer fram, uten frykt for noen form for represalier.
Blir denne avgjørelse stående så har det, som med Tromsøpalmen, skapt dype røtter som kan vise seg å være «giftige» og skadelige for den som prøver å ta tak i dette. Man ser konturene av langvarig konflikt som kan komme til å skjemme bygget og psykisk helsevern all den tid som bygget er planlagt å stå. Styreleder ved UNN, Roald Linaker sa at dette ville være stipulert 70–80 år. Han sa også at det nye bygget var en gladsak. Det er mange i Tromsø som er glad i Tromsøpalmen, og man håper jo at byggets plassering kan være med på å gi det pryd.