Debatt:

Proffere barnevern forutsetter juridisk kompetanse

Den nye barnevernsloven skal både styrke rettssikkerheten og gi økt kvalitet i barnevernet, skriver lederen for Stortingets familie- og kulturkomité Kristin Ørmen Johnsen. Det forutsetter imidlertid at barnevernstjenesten har juridisk kompetanse til å ivareta lovens krav.

NY LOV: Innleggsforfatteren mener at barnevernstjenesten må ha juridisk kompetanse til å ivareta lovens krav dersom den nye barnevernsloven skal fungere.   Foto: Sara Johannessen / SCANPIX

meninger

Juristforbundet er tilfreds med at det er foreslått en ny barnevernslov, men vil påpeke at en ny lov alene ikke løser de store utfordringene i dagens barnevernstjeneste. For å sikre et best mulig barnevern trengs det jurister i tjenesten i alle kommuner.

Barnevernet skal ivareta to hensyn; sikre riktig vedtak og ivareta innbyggernes rettssikkerhet. Tjenesten er avhengig av tillit i samfunnet. Den svekkes når barnevernet ikke følger spillereglene og kan få katastrofale følger for dem som rammes.

Gjentatte dommer i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) gjør det legitimt å stille spørsmål ved rettsanvendelsen i barnevernstjenesten. Videre har tilsynsrapporter fra Statsforvalteren (tidligere Fylkesmannen) og Helsetilsynet avdekket en rekke brudd på lover og forskrifter.

Benedicte Gram-Knutsen, leder av Juristforbundet – Kommune  Foto: Oda Hveem

Vi må spørre oss hvordan dette kan skje i et forvaltningsorgan med et særdeles viktig samfunnsoppdrag. Barnevernsloven gir barnevernet stort handlingsrom. Lovens vide fullmakter gjør barnevernet til et forvaltningsorgan med mye makt. Dette i kombinasjon med at tjenestens vurderinger i høy grad er tuftet på skjønn, er problematisk. Dette stiller skjerpede krav til barnevernet som myndighetsutøver.

En ryddig prosess er en forutsetning for kvalitet i tjenesten og et middel til å oppnå riktig vedtak. De prosessuelle reglene og barnevernsloven skal være en forsikring mot vilkårlig saksbehandling og myndighetsmisbruk. En ny barnevernslov løser ikke problemet. Hva hjelper det med en ny lov hvis det mangler kompetanse til å forstå den?

Skal barnevernet styrkes og kvaliteten heves, må det flere ressurser og mer kompetanse inn i tjenesten. Fraværet av dette er en trussel mot barn og foreldres rettssikkerhet, mener Juristforbundet. Vi støtter Johnsens ønske om å kreve akademiske grader for ansatte i barnevernet, men tjenesten må tilføres de riktige ressursene. Vi trenger ikke mer av det samme!

De fleste barnevernspedagoger er samvittighetsfulle, dedikerte og opptatt av å gjøre en god jobb. De er trent i å vurdere «barnets beste», men har ikke den juridiske forankringen som skal til for å forstå, tolke og drive rettsanvendelse. Når lovbrudd forekommer i barnevernet, skyldes det som regel mangel på jurister i tjenesten.

I likhet med Johnsen mener også Juristforbundet at tverrfaglig kompetanse er nøkkelen for å styrke barnevernstjenesten. Fram til nå har de fleste kommuner ikke sett behovet eller tatt seg råd til å ansette nok jurister. Vi mener derfor at det fra sentralt hold må tilføres øremerkede midler for å styrke den juridiske kompetansen.

Jurister inn i barnevernstjenesten vil være en viktig ressurs for å styrke kvaliteten i tjenesten. Barnets beste er uten tvil en kvalifisert og tverrfaglig tjeneste!