Hver gang jeg ser opp fra Storgata mot der Fokus kino alt fra 1973 holdt hus , i det som ble omgjort til storstua for kommunens bibliotek i 2004, skaper det positive forventninger i meg. Synet av denne vakre bygningen midt i sentrum av byen, denne bygningen med sin spesielle elegante spanskinspirerte takkonstruksjon. Dette synet gir allerede fra utsida forventninger om at biblioteket i dag er et godt kulturelt og sosialt møtested for oss innbyggere. Bygningen er også med sin buete takhøyde et kjært treffpunkt.

Under den smittsomme pandemien vi nå lenge har levd under er dette biblioteket blitt enda viktigere enn før. Det er møtestedet der vi føler oss velkomne og trygge, og det blir et pusterom i en trang hverdag. Og her møter vi hjelpsomhet og vennlighet fra de ansatte, vi veksler ord og tar sosial kontakt med kjente og ukjente, unge og voksne leser dagens aviser, kikker i bøker og blader og får ideer til nye bokutlån.

For barnefamilier er barnebiblioteket i underetasjen en kreativ og viktig utlån og møteplass. Mange som bor alene, kanskje bor trangt og føler seg isolerte, har fått hverdagene nå til å gå rundt på en ok måte ved å besøke denne åpne møteplassen. Noen møter fram flere ganger om dagen eller i løpet av uka, og noen står klar for å komme inn alt ved åpning klokken 9 om hverdagene.

Biblioteket har på en god og trygg måte begrenset pandemiens sosiale slagside i kommunen, på tross av restriksjonene overfor oss kunder som måtte til. Men dette gjelder ikke bare under en pandemi – også uten har byen sosiale slagsider.

Lysten til å skrive dette fikk jeg etter at jeg i avisa iTromsø 15. juli leste intervjuet med biblioteksjefen. I intervjuet forteller hun blant annet også om et svært aktivt bibliotek når det gjelder utlån. Jeg ble imponert over mer enn biblioteket som møtested. At det er registrert ca. 164.067 utlån til nå i 2021 er imponerende.

I det store og det hele er det for Tromsø kommune, uten eller med en pandemi, viktig for oss innbyggere at det støttes opp om drifta av biblioteket – og bydelenes biblioteker. Vi besøkende vet at det trues med økonomiske nedskjæringer. Vi vet at det kjøpes inn færre nye bøker og dermed blir lånetida lang. Vi har også hørt at det ikke ansettes nye folk når noen slutter eller pensjoneres.