Det er med undring jeg er vitne til den kritikk som nå rammer beitenæringene. Enkelte uvitende forfekter at verken tamrein eller sau egentlig hører hjemme i norsk natur. Den skal nemlig være vill.
Man overser at landet vårt har vært et beiteland for villrein siden innlandsisen trakk seg tilbake, også i høyfjellet. Foruten selfangst, småhvalfangst og fiske var reinsdyra avgjørende for steinalderens spredte bosettinger. Og går vi 5000 år bakover i tid, finner vi sauen som vårt første husdyr. Dette var nok ingen Norsk kvit sau som i dag, men temmelig lik gammelnorsk rase, der også søyene har horn. Disse kan ennå berge seg unna rovdyr med instinktene intakt.
Problemet i vårt karrige jordbruksland er at bruken av våre store utmarksbeiter i dag reduseres, særlig for melkekua. Besetningene er blitt så store at det blir uoverkommelig for hver enkelt bonde.
Med 700 nedlagte gårder årlig ligger nå 1.5 millioner dekar innmark ute av drift, mens de resterende husdyrbønder importerer 1 mill. tonn kraftforråvarer årlig.
Kan virkelig motstanderne av beitenæringene sveve i den villfarelse at Norge alltid vil kunne importere dette foret? I en verden som i økende grad enten flommer over eller brenner opp, blir det grasarealene og utmarksbeitene som skal gi oss melk, smør, ost, kjøtt, ull og reinskinn.