Problemet i skolen består ikke i kompetansen til lærerne

Høyres Mathilde Tybring-Gjedde velger i sitt debattinnlegg å lukke øynene for bemanningsproblemene i skolen. Dagens politikk vil skape en enda større lærermangel fremover. Vi trenger nye løsninger.

INNLEGGSFORFATTER: Ole Andreas Myhrer Smith (Rødt)  Foto: Privat

meninger

Når det meldes om at om lag 53 prosent av lærere har vurdert eller har søkt seg vekk fra læreryrket, viser det hvor stort problem det er å holde på lærerne (https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/Ga0p9J/laerere-utslitt-av-corona-skolen-halvparten-har-vurdert-ny-jobb). Det skal ikke være slik at så mange ønsker å slutte. Vi må gjøre noe for å holde de yrkesaktive lærerne i skolen. En løsning kan være å ikke ansette enda flere ufaglærte i rollen som tilhører faglærte.

Da UNIO streiket fordi de mente at det er altfor mange ukvalifiserte i skolen og barnehagen, i tillegg til at lærerne har fått betydelig lavere reell lønnsøkning i forhold til resten av det offentlige, ville de at problematikken skulle gjøres noe med. Kravene til UNIO ville sikret bedring for de allerede arbeidene lærerne. Men regjeringen, med Høyre i spissen, valgte tvungen lønnsnemnd overfor å innfri disse kravene.

Når Tybring-Gjedde skryter av kompetansekravet, må man også se hva kompetansekravet har ført til. Kompetansekravet har ikke ført til noe annet enn avskiltning av erfarne og flinke lærere. I tillegg til avskiltingen kommer det ytterligere press, ettersom lærerne må fordype seg og ta resterende studiepoeng, samtidig som de har ansvar for klasser.

Jeg vil stille Tybring-Gjedde spørsmål om hva konsekvensen er for de elevene som må bli nedprioritert på grunn av Høyres avskilting av lærere? Og hva skjer på skoler som allerede har bemanningsproblemer av faglærte – skal de velge å bruke enda flere ufaglærte?

Siden høsten 2016 har det vært et krav om karakteren fire i matematikk for dem som skal inn på de lærerutdanningene. Kravet har medført at en god del unge og flinke folk som ikke klarer mattekravet, selv om de skal bli norsk-, samfunnsfag- eller musikklærer, står uten mulighet til å bli lærere.

Det er viktig å huske på at hvilken kunnskap studentene kommer inn i utdanningen med ikke er viktigst, men heller hvilken kunnskap som vedkommende besitter etter endt utdanning. Å innskrenke mulighetene for å bli lærer bare for å «høyne» en allerede høy kompetanse, vil kun føre til en enda større mangel av lærere. Dette vil resultere i det stikk motsatte av det ønskelige, nemlig at det i realiteten blir enda flere ufaglærte vikarer.

Samordna opptak meldte etter årets hovedopptak om en nedgang i antall studenter som har søkt på lærerutdanningen, samtidig som noen utdanningsinstitusjoner ikke klarer å fylle opp alle plassene på lærerutdanningene. Dette viser kun at regjeringens karakterkrav ikke fungerer slik de ønsker, og at unge ikke trekkes til lærerstudiet. Studiets attraktivitet overfor nye søkere har all betydning for å kunne sørge for en stabil lærermasse, og når regjeringen til stadighet velger å gjøre studiet mindre og mindre attraktivt vil konsekvensene bli fatale for de kommende generasjonene

Det er på tide av vi reverserer de endringene som Høyre har fått gjennom, som kompetansekravet og firerkravet i matematikk, samtidig som vi også gjennomfører en reform hva gjelder bemanningen. Lærere trenger bedre tid med hver elev, og mindre stress for å kunne rekke alle.

Når lærerne har mer tid til å følge opp hver enkelt elev, med mer hjelp fra et styrket team rundt, bestående av blant annet spesialpedagoger, miljøterapeuter, barne- og ungdomsarbeidere og helsepersonell, vil oppfølgingen av elevene være mye bedre. Pengebruken i skolen bør styrkes rettet mot mulighet for mer metodefrihet og bedre lønnsvilkår for lærere slik at vi sikrer et sterkt skolevesen i hele landet.

En sterk og bemannet skole som gir muligheter er elevenes beste!