I iTromsø 17. august kunne man igjen lese at prisen på boliger i Tromsø er økende, og at folk med vanlig inntekt kun har mulighet til å kjøpe en av åtte boliger som ligger for salg. Denne trenden er økende, noe som bør skape uro for spesielt de unge som på sikt skal etablere seg med bolig og familie i Tromsø. Jeg har personlig gjort meg noen refleksjoner over hvorfor Tromsø er kommet i denne situasjonen og noen tanker om hvordan man kan komme ut av uføret og derigjennom sikre at byens unge fortsatt ser fremtidige mulighet for å bosette seg i byen.

Utvikling av Tromsø som by og region forutsetter at politikerne tar grep og i større grad enn før ser boligbygging, regulering og fremtidig utbygging av nødvendig infrastruktur til vei i sammenheng. At prisen på boliger i Tromsø er høy skyldes nok at Tromsø ligger på en øy med et begrenset geografisk område. Dette har ført til at det i stor grad bygges blokker med leiligheter, gjerne leiligheter med en høy kvadratmeterpris.

For å bidra til billigere boligbygging er man avhengig av at kommunen legger til rette for økt boligbygging utenfor bykjernen. En tilrettelegging av boligbygging utenfor bykjernen forutsetter at kommunens politikere tar i bruk de virkemidlene de har gjennom planverket i Plan- og bygningsloven, herunder regulerer, eller omregulerer flere områder til fremtidig boligbygging. Det vil også være avgjørende at kommunen jobber for fornuftige samferdselsløsninger som gjør avstanden inn til byen kortere, og derigjennom bidrar til en trafikkavvikling som reduserer køkjøring slik vi i dag ser mellom for eksempel Kvaløya og Tromsøya.

Den mest åpenbare og fremtidige løsningen er å bygge ny Kvaløyforbindelse i tunnel via Håkøya. En slik forbindelse vil automatisk føre til mindre køkjøring med påfølgende reduserte utslipp, kortere vei til og fra Tromsøya, samt legge til rette for økt boligbygging og næringsutvikling sør på Kvaløya.

Vi har ingen tid å miste. Min oppfordring til byens politikere er at de legger om kursen og fører en fremtidig politikk som bidrar til næringsutvikling og billigere boligbygging utenfor bykjernen. Prisen for å fortsette slik politikerne til nå har drevet byutvikling, er at ungdommen ikke har råd til å bosette seg i Tromsø når de skal etablere seg. Dette vil føre til at ungdommen flytter ut av Troms/Tromsø, til andre nordnorske byer hvor man ser en mer positiv utvikling, for eksempel Bodø.

Det er også verdt å merke seg at Tromsø for en tid tilbake ble kåret til verdens åttende dyreste by å bo i. Politikerne kan ikke være bekjent av dette og må jobbe aktivt for å komme lenger ned på denne listen.

Bruk stemmeretten ved Stortingsvalget 2021. Godt valg!