Flere ganger gjennom valgkampen nekter KrFs leder, barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad, å svare på om han er for eller mot selvbestemt abort. Det er på tide at KrF er ærlige på hva de egentlig mener om abort og hvorfor.

INNLEGGSFORFATTER: Katrine Boel Gregussen, kvinnepolitisk leder for Troms og Finnmark SV. Foto: Carina Hansen/Folkebladet

Abort er en rettighet som er utrolig viktig for veldig mange. Å ta abort er ikke noe man gjør med lett hjerte, og er en viktig rettighet som først og fremst sikrer kvinners helse og selvbestemmelse. Det er ulike individuelle årsaker som gjør at abort gjennomføres, og jeg har respekt for hver eneste situasjon. I 2021 skal aldri noen måtte bære frem et barn de enten ikke ønsker å bære frem, eller som er så syk at det både setter mor og barnets liv i fare.

Jeg skrev tidligere i vår et innlegg om den store diskusjonen rundt senaborter, og fikk veldig mye respons. De som først og fremst tok kontakt med meg var kvinner som selv hadde tatt senaborter eller som hadde mistet barn i svangerskap. Kvinner som forklarte hvor viktig det var med støtte og omsorg i vanskelige situasjoner, i stedet for en tøff og unødvendig prosess i abortnemnda. De samme kvinnene uttrykte at hele debatten var tatt ut av kontekst og at de sterke ordene som blant annet ble brukt av familieministeren fra KfF var med på å gjøre en allerede vanskelig situasjon vanskeligere.

I abortdebatten kommer det frem mye halvveis argumentasjon, og de som er hyppigst i diskusjonene er godt voksne menn som for eksempel Ropstad. Det er både respektløst overfor oss som har gjennomgått abort og for de som er bekymret for å måtte gjøre det. Det er utrolig trist at vi har en barneminister som helst skulle sett at jenter vokser opp uten å ha mulighet til å ta dette valget selv og uten informasjon til å velge. For å ha det sagt, Kjell Ingolf Ropstad er den siste jeg ville gitt ansvar for familieplanleggingen min til.

KrF kommer med utrolig mange rare påstander i abortdebatten. I forrige uke sa samme Ropstad i Politisk kvarter at «det vil bli flere aborter hvis grensen utvides». Det er, med all respekt å melde, bare forbanna tull. De kvinnene som har henvendt seg til meg og fortalt om senaborter, forteller hjerteskjærende historier om høyt ønskede barn som ikke ville vært levedyktig hvis svangerskapet ble fullført. Om situasjoner der barnet var så skadet at svangerskapet satte mors liv i fare. Og om hvor vondt det gjorde, men hvor viktig det var for dem at vi lever i et land der vi kan. Ingen som tar seinaborter gjør det for å «drøye så lenge som mulig» eller fordi det «passer litt dårlig å ta abort med en gang», og jeg har stor tillit til at kvinner selv vet best når de gjennomfører noe så vanskelig som abort.

Det er uansett ikke dette abortdebatten handler om for KrF. Hadde de fått bestemme helt alene så ville ingen kvinner fått lov til å ta abort. Uansett årsak. Og det er ganske ekstremt. Sist gang det var ulovlig å ta abort fantes det ulovlige abortklinikker med kritikkverdige og helseskadelige prosedyrer, for ikke å snakke om hjemmeabort med strikkepinner eller andre grusomme metoder for å fjerne foster.

Et sånt samfunn kan vi ikke gå tilbake til. Og det vet Ropstad også, ettersom han nekter å svare ærlig på hva han egentlig står for i abortspørsmålet. Han surrer seg bort med svar som at «vi ønsker et nytt lovverk som styrker barnets rettsvern og menneskeverd», og at man må vente på en utredning som skal fortelle oss om kvinner skal få bestemme selv eller om det er fosterets såkalte «rettsvern» som skal avgjøre om det blir båret frem eller ikke.

Det minste KrF kan gjøre er å være ærlig. De har en nullvisjon. De ønsker ikke at noen kvinner skal få ta valget selv. Eller at de som har havnet i grusomme situasjoner skal slippe å måtte bære frem et barn som ikke er ønsket.

Dagens abortgrense er politisk satt. Grensa markerer et skille for når flertallet av landets politikere synes det er greit å avbryte et svangerskap. Fra SV er vi opptatt av de medisinskfaglige begrunnelsene, og at det er råd fra fagfolk man skal lytte til når man setter grensa for når abort skal kunne gjennomføres. Hvis vi kommer i en situasjon der vi må forsvare abortloven, så gjør vi det. For det skal aldri være noen tvil om at SV er på kvinnens side i saken. Det er helt grunnleggende at kvinner selv skal få bestemme over egen kropp.