31. august er verdens overdosedag. En dag for å minnes de som er gått bort, vise omsorg for de etterlatte og for å enes om nye tiltak som kan hindre flere tragiske dødsfall.
Vi vet ikke sikkert hva som er grunnen til fjorårets overdosetopp, men Folkehelseinstituttet trekker fram koronarestriksjoner og økning i bruk av sterke smertestillende medikamenter som en mulig årsak. Da pandemien traff landet, ble folk skrevet ut midt i behandling, lavterskeltilbud stengte og mange fikk dårligere tilgang til helsetjenesten. Konsekvensene ble fatale.
Vi kan ikke godta at de mest sårbare i samfunnet ble pandemiens største tapere. Derfor har Actis bedt helseministeren sette i gang en nasjonal gransking av hva som gikk galt. Vi må finne ut hvor det sviktet for å hindre at det skjer igjen.
Selv om vi ikke vet sikkert hva som er årsaken til overdosetoppen i fjor, vi vet mye om hvor det svikter i rusomsorgen. Vi vet for eksempel at det er mye større sjanse for å dø av overdose etter endt behandling eller soning.
En studie fra Senter for rus og avhengighetsforskning viser at overdose er den vanligste dødsårsaken blant løslatte fra norske fengsler. 85 prosent av dødsfallene første uke etter løslatelse skyldes overdose. En overdose skjer når kroppen får mer enn hva den tålte akkurat den dagen. Risikoen er størst når toleransen er senket, som etter en pause i bruken under behandling eller soning.
En av grunnene til at det ofte går galt etter at folk har klart å komme seg gjennom et behandlings- eller fengselsopphold, er fordi samarbeidet mellom kommunene og institusjonen er for dårlig. Ifølge den siste evalueringsrapporten av Opptrappingsplanen for rusfeltet, der rusomsorgen er tilført 2,4 milliarder kroner i løpet av de siste fire årene, viser alvorlighetsgraden av det sviktende samarbeidet:
Kun 24 prosent av brukerne sier de har fått hjelp til å komme i arbeid.
Under halvparten oppgir å ha fått hjelp til å skaffe seg bolig.
Bare 29 prosent sier de har fått hjelp til å komme i gang med meningsfylte aktiviteter.
Totalt sett er det bare 47 prosent av brukerne som oppgir å ha fått tilfredsstillende oppfølging i kommunen etter siste utskrivning. Det er nedslående tall.
Vi hører altfor ofte om personer som slippes ut av fengsel fredag ettermiddag til ingenting, eller om folk som kommer til hjemkommunen etter behandling uten at bolig og eller andre tiltak for å klare seg, er på plass. Uten trygg bolig, meningsfylt innhold i dagen og et sosialt nettverk skal det mye til at folk lykkes med å starte et nytt liv. For å redusere antall overdosedødsfall er det derfor avgjørende at mennesker på vei ut av behandling og inn i en ny tilværelse får bedre oppfølging.
Hvis vi tetter noen av disse hullene, kan mange liv bli spart. Det er ved å satse på det som faktisk hjelper, at vi kan lykkes bedre enn i dag. Om kort tid er det stortingsvalg, og et samlet rusfelt forventer en storstilt satsning på bedre helsehjelp og økt verdighet i årene som kommer. Det vil redde liv.