«Stemmer teller, men ressursene avgjør» er kjente ord fra Stein Rokkan fra Vågan. Det gjør det så definitivt for beredskapen. Det er ressursene som avgjør hvordan man håndterer en krise.
Ressurser vil si folk og utstyr. Enten det er et skipsforlis, trafikkulykke, leteaksjon, pandemi, eller i verste fall terror og krig. Høyre har pratet mye om beredskap, men handlinger teller som kjent mer enn ord. Hva har Høyre og de tre støttehjulene FrP, Venstre og KrF gjort for beredskapen i Nord-Norge?
Den rødgrønne regjeringen
etablerte i 2013 døgnkontinuerlig beredskap med to Bell-helikoptre for politiet på Bardufoss. Dette var en rimelig og meget god beredskap både for politiet i Nord-Norge og det sivile samfunn. I tillegg hadde hæren helikopterstøtte. Regjeringen og FrP klarte det kunststykket å fjerne Bell-helikoptrene som sto på beredskap i 2020.
Regjeringen sendte hele landsdelen ut i et kaos da norske Lufttransport tapte for britiske Babcock i anbudet om Luftambulansefly.
Da regjeringen i vår skulle late som om de bryr seg om Nord-Norge vedtok de å etablere en redningshelikopterbase i Tromsø uten verdens mest moderne redningshelikopter, SAR-Queen, fra Luftforsvaret. Heldigvis klarte Sp å få med seg Stortinget på at basen skal bli en fullverdig redningshelikopterbase fra 2028. Hvis regjeringen ønsket den samme beredskapen og kapasiteten i Nord-Norge som resten av landet har de hatt åtte år på seg å fikse det. Men det viser seg det å legge ned de selvstendige tingrettene i Øst-Finnmark, Hammerfest, Senja, Vesterålen, Lofoten, Ofoten, Alstahaug og Brønnøy som selvstendige domstol og sammenslåing av fylker var mye viktigere enn beredskap for regjeringen.
FrPs CV fra Justisdepartementet er begredelig. Daværende justisminister Amundsen garanterte i 2017 at alle stedene som mistet sitt lensmannskontor skulle få bedre polititjenester. Han kan jo reise til Nesseby, Skjervøy, Salangen, Ibestad, Tjeldsund, Kvæfjord, Lødingen, Hadsel, Bø, Ballangen, Steigen, Rødøy eller noen av de andre stedene som mista sitt lokale politi og spørre hvor fornøyd innbyggerne er i dag. På turen kan han også stikke innom hjembyen Harstad og se hvor robust operativt og synlig politiet har blitt der. Har han flaks møter han kanskje Nord-Norges eneste passbuss på veien.
Regjeringa og FrP sendte nesten en milliard kroner til nederlandsk kriminalomsorg for å få bort soningskøene i kriminalomsorgen. Samtidig kutta de i kriminalomsorgen her hjemme. Soningskøene er i dag omtrent på samme nivå som i 2013. Mannen som skjøt to på T-banen i Oslo nylig var i soningskø.
Beredskap er for viktig til å overlates en regjering som etter åtte år med makten ikke vet at Øst-Finnmark er en del av Norge. Den viktigste beredskapen for politiet er de operative patruljene. Det har ikke blitt en eneste ekstra patrulje på åtte år. Dette er elendig. Hele poenget med å legge ned 126 lensmannskontor var angivelig flere patruljer. Forsker Helge Renå ved Universitetet i Bergen uttalte nylig at det er store hull i terrorberedskapen. – Det handler om bemanning, sa Renå i juli.
Det er viktig at politiet og Forsvaret har tilgang på helikopter for transport og i verste fall for skarpskyttere. Båter er viktig langs kysten. Oslo politidistrikt har seks båter/RIBER i Oslofjorden. Politiet på Salten, Midtre Hålogaland, Troms og Finnmark har ingen.
Senterpartiet er lei av alt pratet og skrytet om robuste fagmiljø. Når det brenner på dass behøves folk og utstyr, ikke bortforklaringer. Da trenger man lokalkjente politifolk, ambulanser, man trenger båt, helikopter, bil, snøscooter, ATV – ja kort sagt ressurser.
Gjørv-kommisjonen har blitt sitert på at «ressursene som ikke fant hverandre». Regjeringen har løst dette enkelt i Nord-Norge med stadig sentralisering av folk og utstyr samt færre ressurser. Når ressursene ikke eksisterer er det heller ikke problem for dem å finne hverandre.