Tromsø har den nest heteste boligprisutviklingen i Norge. Om man sjekker dagens Finn.no kan man se at en singel butikkmedarbeider bare kan kjøpe syv av 588 boliger i Tromsø. Det er skarve 1 % av alle boligene.

Media har gjennom flere oppslag fortalt historien til folk som flytter fra byen på grunn av boligprisene. Det er snakk om lavtlønte, unge mennesker eller småbarnsfamilier. Nordlys kunne for noen dager siden fortelle at «det (var) registrert 4445 sekundærboliger for skatteåret 2019. Totalt var det 23664 primæreide boliger. Av det totale antallet boliger på 28109, var altså 15,81 prosent av disse sekundærboliger.»

Det betyr at boligmarkedet er delt inn i de som eier mange boliger, og de som er stengt utenfor markedet. Det er vanlig i dagens Tromsø at boligene blir kjøpt av de som allerede eier boliger fra før. Ofte er det foreldre som kjøper en bolig til barna sine. Men det er heller ikke uvanlig å tjene seg rik i en annen næring, for eksempel fiskeri, for så å plassere pengene i bolig.

I dagens Tromsø har vi folk som eier 30 boliger, leier de ut og tjener seg rik på prisveksten, mens kostnadene blir dekket av de som betaler leie. Hvorfor? Boligmarkedet er enkelt og greit blant de mest lønnsomme plassene du kan putte pengene dine, dersom du har mange av dem.

Når media graver fram denne informasjonen skulle man kanskje tro at det politiske Norge klarte å samle seg rundt en del tiltak som fikset opp i et boligmarked som er ødelagt.

Den 31. august spurte avisa iTromsø Frps Per Willy Amundsen om disse sidene av boligmarkedet. Svaret? «Jeg skjønner ikke hva man ønsker å oppnå med å henge ut disse folkene? Har de gjort noe galt? Jeg klarer ikke å hisse meg opp over at noen tjener penger på en politisk skapt ubalanse i Tromsø.» Heller ikke Høyres Erlend Svardal Bøe virker å være i modus for kraftfulle tiltak: «Utbyggerne driver næringsvirksomhet som alle andre og det er ikke noe galt i å tjene penger i Norge.»

Det er noe grunnleggende galt med boligmarkedet i Tromsø. Det er et ødelagt marked. Boligmarkedet er i dag den største forskjellsmaskinen vi har i Norge. Høyresidas reaksjon er nærmest et skuldertrekk. De gjør seg til forsvarere av de som spekulerer i dagens marked, og tjener store penger på å stenge andre ute.

Måten noen blir sittende på 30 boliger, mens andre er stengt ute av boligmarkedet, er en metafor på høyresidens politikk for samfunnet. Det er det samme vi ser i fiskeriene, i skattepolitikken eller for eksempel i dagligvarebransjen. Makt og rikdom blir samlet hos noen få.

Høyresidens løsninger består av én ting: å bygge flere boliger. Det blir gjerne fulgt opp med en snurt bemerkning om at SV har styrt Tromsø de siste årene, og ikke har bygd nok boliger.

Det er riktig at Tromsø har blitt styrt av SV de siste seks årene. Men det blir for enkelt å si at de høye prisene skyldes manglende regulering av boliger fra kommunens side. Boligbyggingen har vært høyere enn befolkningsveksten siden 2006. Fra 2011 til 2015 var det sterkere befolkningsvekst enn boligbygging, men hvert eneste år fra 2016 fram til i dag har det blitt bygd flere boliger enn befolkningsveksten, ifølge Kunnskapsbankens siste rapport om boligmarkedet i Tromsø.

Vi må fortsette å bygge boliger de neste årene. Problemet er bare at disse boligene blir plukket opp av folk som allerede sitter med store formuer. Under koronakrisa har det faktisk stått tomme boliger i Tromsø.

Det er i dag mer lønnsomt å putte pengene i bolig enn å putte dem i arbeidsplasser. Det gir en voldsom etterspørsel inn mot boligmarkedet, som driver opp prisen. Boligbygging alene hjelper ikke når det er latterlig lønnsomt å plassere pengene i bolig, og med påfølgende astronomisk etterspørsel.

Så lenge markedet er ødelagt kan vi ikke bygge oss ut av boligkrisa alene. SV har foreslått en lang rekke detaljerte tiltak i Stortinget. Blant disse er:

1. Stortinget ber regjeringen utarbeide en nasjonal boligplan for boligutbygging i hele landet på lang sikt, som inkluderer en plan for Husbankens rolle i å sørge for et mer rettferdig boligmarked.

2. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om et skatteskifte med økt beskatning av eiendom og redusert inntektsskatt.

3. Stortinget ber regjeringen utrede en mulighet for å skille mellom skattlegging av primærbolig og sekundærbolig, der det innføres en høyere eiendomsskatt på sekundærbolig enn på primærbolig.

4. Stortinget ber regjeringen legge fram forslag om en lov om ikke-kommersielle boligorganisasjoner – fellesskapsboliger – etter modell av den danske lov om allmenne boliger.

5. Stortinget ber regjeringen sørge for at tilskuddsordninger gjennom Husbanken styrkes, og gjennomføre leie-til-eie-modeller.

6. Stortinget ber regjeringen endre forskrift om startlån fra Husbanken, slik at søkere som er unge eller førstegangsetablerere med betalingsevne, men uten egenkapital, skal være i målgruppen for å motta startlån. Det skal være opp til hver enkelt kommune å forvalte denne ordningen etter skjønnsmessige vurderinger lokalt, slik at alle kommuner kan bruke ordningen til å sikre at unge og førstegangsetablerere får mulighet til å bosette seg i kommunene. Startlånsordningen deles i to ordninger, én for dagens målgruppe og én for unge førstegangsetablerere.

7. Stortinget ber regjeringen utrede og igangsette en prøveordning hvor Husbanken kan gå inn som medeier i boliger med inntil 15 pst. av kjøpesummen etter søknad fra personer som kan betjene et boliglån, men som ikke har egenkapital.

8. Stortinget ber regjeringen innføre en nasjonal boligplan som skal ivareta boligbehovet i hele landet. Husbanken skal styrkes som ledd i å sikre folks boligbehov. Det skal bygges opp offentlige tomte- og utbyggingsselskap for å sikre jevn utbygging i tråd med planen, og i tillegg sikre motsyklisk etterspørsel.

Forslagene kan systematiseres under to paraplyer:

1. Nytt skattesystem

2. Bygge en tredje boligsektor

Endring av skattesystemet skal gjøre det mindre lønnsomt å plassere pengene i bolig. Folk flest vil fortsatt få skattefradragene for bolig, men skatten skal opp fra bolig nummer to. Det vil gjøre det mindre lønnsomt å sitte på 30 boliger, og slik dempe etterspørselen etter boliger. Millionærer vil få mer tilbake for å plassere pengene sine i næringsliv og arbeidsplasser, enn i boligmarkedet. Det vil igjen føre til lavere vekst i boligprisene.

Den tredje boligsektoren vil være koblet av det øvrige markedet. Den skal gi en vei til første bolig for vanlige småbarnsfamilier. Nøkkelen er å få det opp på en slik skala at det begynner å påvirke det øvrige markedet.

Dagens boligmarked er ødelagt. Markedet har fått styre fritt for lenge. Det gir voldsomt dyre boliger, og presser lavtlønte, unge mennesker og småbarnsfamilier ut av byene. Det er på tide å ta tilbake styringen over boligmarkedet, og lage et boligmarked for de mange, ikke for de få.