Det er tre år siden Stortinget ba regjeringen om å lage en ny matkastelov.
Norge har forpliktet seg å redusere matsvinnet med 50 prosent innen 2030. Det er Klima- og miljøverndepartementet med statsråd Rotevatn fra Venstre som har ansvaret for å lage den nye loven.
Ingenting har skjedd og i mellomtiden har butikker og matprodusenter kastet over 750.000 tonn spiselig mat. Dette tilsvarer 8 prosent av klimautslippene i Norge og hadde vært et godt bidrag for å nå klimamålene. Det tilsvarer også klimagassutslippene til 470.000 fossilbiler.
All denne maten kunne også mettet 850.000 mennesker i året. Det sier litt om hvordan mat verdsettes i vår rike del av verden. Bak disse tallene ligger masse innsats og ressurser hos dem som produserer maten, enten det er poteter fra Toten eller avokado fra Mellom-Amerika.
Det har også en etisk side, i tillegg til den økonomiske kostnaden.
Frankrike har som kjent vedtatt en ny lov som forbyr de store matvarekjedene å destruere usolgte matvarer. Loven ble enstemmig vedtatt i den franske nasjonalforsamlingen allerede i 2015, og den pålegger supermarkedene å donere usolgt men fortsatt spiselig mat til veldedighet, eller sørge for at kassert mat går til dyrefor.
Alle de store matvarekjedene i Frankrike må ifølge matkasteloven, inngå kontrakter med veldedige organisasjoner som skal formidle de usolgte matvarer til dem som trenger det. Det viser at det går an å etablere en slik lov i Norge som kan bidra til å minske det store matsvinnet.
Senterpartiet vil motvirke matsvinnet gjennom tett samarbeid med produsent – og salgsleddet slik at matsvinnet reduseres og overskuddsmat gis bort.
Troms Senterkvinner er glad for at Senterpartiet fortsatt jobber for en matkastelov. Etter høstens valg med Sp i regjering må derfor denne loven iverksettes så raskt som mulig.
En Matkastelov vil være et svært viktig klimatiltak, og samtidig sende et viktig signal om matens verdi, lokalt og nasjonalt.