Det er mye her i livet som gjøres av helt andre grunner enn at det er sunt eller klokt. Selv om døden ligger og truer i enden av veien dette snurrige livet er, handler heldigvis livet om noe mer enn bare å overleve. For undertegnede iallfall, og sånn virker det også å være for en god prosentandel andre mennesker også.

Noen mosjonerer også, i et klokt forsøk på holde det uunngåelige forfallet i sjakk. Klart, det hjelper, men det er frivillig og mange velger også å droppe dette. Eller, de får det ikke til. Motivasjonen og motet svikter, ofte til skjeve blikk fra pietistiske jevnaldrende, som selvtilfreds åler seg rundt i kondomdress eller på tråsykler og langrennsski som er dyrere enn deluxe-utgaver av Teslaer. At også denne gjengen kommer til å dø kan vi la være å nevne, sånn bare for å være raus.

De fleste av oss er likevel relativt innforstått med at livet – i tillegg til å være snill og at vi må tyne oss gjennom uendelige mengder kjedsomhet, slit, svette og faenskap – også handler om nytelse.

Nytelse, eller vissheten om at det er tilgang til den, er gulrota som gjør at vi overhodet fikser å subbe og slite oss gjennom alt. En stor prosentandel av denne aktiviteten medfører sågar en kalkulert risiko for usunn aktivitet vi med fullt overlegg tar med på kjøpet.

For en god del av oss er rus en del av dette bildet. De fleste prøver å dra såpass i håndbrekket at det ikke bikker over i rusmisbruk, og det kan selvsagt være lurt. Mange sliter med rus, og rus ødelegger mange enkeltmennesker, parforhold, vennskap og familier.

Jeg er heller ingen rusromantiker, men jeg skammer meg heller ikke for å si at jeg liker å ruse meg åkkesom. Jeg drikker alkohol og jeg bruker snus. Og jeg drikker en hel helvetes masse kaffe.

I mange år røkte jeg sigaretter, vel vitende om at det var regelrett livsfarlig. Da jeg omsider klarte å slutte, var det verken enorm viljestyrke, sterk karakter, hypnose, skrekkscenario-litteratur eller terapi som fikk meg ut det. Og i hvert fall ikke moralisme.

Å tenne fyr på tørkede plantestoffer og dra kullosen av bålet rett ned i lungene er noe man ikke trenger spesialutdannelse for å skjønne at er skadelig. Det som fikk meg til å slutte med røyk var derimot snus. Snus gjorde dette røykekuttet til et enkelt og udramatisk prosjekt. Til å begynne med døyvet snusen ned behovet for sigaretter, og etter hvert som dette svant hen, ble nytelsen av snus noe som ga meg glede, som det fortsatt gjør.

Når jeg enten jobber, eller bare koser meg, er snusen den lille prikken over i-en. Når jeg trenger det ekstra rushet, er den der. En liten rakett i hverdagen eller til fest. Og det er et fullt lovlig produkt man er enige om at skal være lov å kjøpe over disk her i landet.

Man skulle derimot tro at snus er et livsfarlig rusmiddel som tar livet av horder nordmenn hvert år. Som det ikke gjør. Ikke i det hele tatt. Snus redder derimot liv. Det er få enkeltprodukt, som ikke kommer fra legemiddelindustrien, som har berget flere liv enn snus her til lands de siste 15 årene. Små og viktige jyplinger som bilbelte og redningsvest er ikke i nærheten. Snus er en seriøs livberger.

Mange voksne som har røkt, har klart å slutte på grunn av snusen, og i tillegg er snus et mye mer foretrukket nikotinalternativ til ungdom. De begynner å snuse i stedet for å røyke, og det burde vi takke snusen i dyp ærbødighet for. For ungdom vil ruse seg uansett, noe de av oss som fortsatt har en fert av hukommelse også husker fra da vi selv var unge.

Så heia heia snusen. Ja den koster penger. Og, nei, den er ikke helsebringende. Men snus er ikke spesielt farlig heller. Som et substitutt og en erstatning til røyk er den ei sann livbøye for hundretusenvis av nordmenn. Og vi burde takke den.

Likevel forsøker myndighetene å skape et inntrykk av at snus er Den Skinnbarlige Satan sjøl. Først tvang de kiosker og butikker til å gjemme den bort i lag med røyken, som om snus var et moralsk anliggende, lik snuskete filmer i gamle videobutikker. At de skulle ut av syne, men fortsatt selges og puttes inn i munnen.

Men det var ikke nok, for selv etter de hadde blitt plassert i skammekroker over hele landet, skulle all snusen i tillegg puttes inn i stygge bokser, i samme gusjegrønne farge. Stakkars arme jævler som jobbet i kiosker, og som skulle lete frem forskjellige merker for kunder som stod på andre siden og ropte og pekte. Og det verste av alt: Effekten av alt dette symbolske moralismetivoliet er dessuten høyst tvilsom. Men fint å plage brukere og selgere iallfall. Du ruser deg. Du er dum. Du skal straffes. Det er da noe.

Hele fredags morgen hørte jeg også et gjentakende nyhetsinnslag på NRK der nye studier – attpåtil ved UiT – viser at snus kan påvirke beinbygningen til unge gutter. Fra klokka 06:30 til 08:30 hørte jeg det nevnt fem eller seks ganger. Man skulle tro man hadde funnet en sammenheng mellom poteter og byllepest. Ikke et eneste vanskelig spørsmål ble stilt. Her skulle det skremmes. Hva brus, sjokolade og potetgull gjør med kroppen til unge kunne for eksempel vært noe å spørre om. Eller alkohol.

Samtidig kan man ikke kjøpe en pakke melk eller et grovbrød i en eneste matbutikk uten at du må forbi all slags godterier, sukkerfristelser, kaker, hvetebakst, pizza, brus, øl, cider, rusbrus og potetgull, som bugner ut av hyllene og frister med all slags flashy og fancy innpakning i alle regnbuens farger. Og gjerne også på salg. «Kjøp to. Ta ti».

Og på Vinmonopolet, der alle varene beviselig gjør deg full, og potensielt er til skade både for deg selv, de nær deg og samfunnet som sådan, er alt utstilt i blikkhøyde. Jeg synes det er helt topp, la dét være klinkende klart, men hvorfor dette er mer forsvarlig enn å ha snusen synlig bak kjøleskapdører av glass må Fanden vite.

Sist jeg var på polet, så jeg at de også hadde ei hel langhylle med utstilte trelitersdunker med sprit. «Vanlig vodka» het produktet, og det hadde sånn tappekran som pappvin har, bare at her er det snakk om ei væske som er så alkoholsterk at den tar fyr om du tenner på den. Og den skal helles rett ned i innvollene og lamme hjernene til folk.

De solgte også små og hendige «Party-packs», i ei fargerik og knæsj eske, der det står «Små shots! 10 x 2cl spritdrinker». Dette er også helt greit og innafor. Hilsen de samme myndighetene som er livredde for hva synet av snusbokser skal gjøre med kroppene til våre myndige barn. Forstå det den som kan. Jeg gjør det ikke.

Snus er ikke ufarlig. Og jeg kommer aldri til å gå i fakkeltog for tobakksprodusentene. Men vi må snart innse at livene våre også består av en søken mot nytelse, og at snus – tross alt – berger flere liv enn det tar. Sånn. Da fikk jeg sagt det. Nå kan jeg legge inn en pris og ta helg. Ha ei god ei!