Uten et velfungerende språk, ingen levende litteratur. Uten en levende litteratur, intet velfungerende språk. Språket er identiteten vår. Språket vårt er en forutsetning for den viktige samfunnssamtalen, for demokratiet og ytringsfriheten.
Men norsk språk og litteratur er under sterkt og vedvarende press: Leseferdighetene blant unge har gått tydelig tilbake. Nesten seks av ti norske elever leser ikke av lyst, men bare når de må. Andelen elever som ikke leser på fritiden har steget fra 35 til 50 prosent på under 20 år. Barnehavebarn leker på engelsk, og lærere over hele landet ser at ungdommene bruker så mye engelsk i hverdagen at det går utover norsken.
Det er alvor, og mye må gjøres for å snu utviklingen. Et bredt språk- og litteratur-Norge samlet seg i april for første gang i historien om oppropet Visjon om et leseløft, der følgende ble løftet frem: 1. Ivareta og utvikle norsk språk. 2. Bevar bredden som gir alle litteratur. 3. Gi folk tilgang til bøker i hele landet. 4. Gjør bøkene kjent. 5. Skaff bedre kunnskap om lesing.
Norsk i høyere utdanning, akademia, er også truet. Det må til et skikkelig løft for norsk fagspråk. Norsk fortrenges stadig mer i høyere utdanning, også på grunnstudiene. De fleste som utdannes, skal formidle på norsk i arbeids- og samfunnslivet. Studentene må møte god og oppdatert fagtekst på bokmål og nynorsk med utgangspunkt i norske samfunnsforhold.
Den negative utviklingen går raskere enn noen gang, og Regjeringen og Stortinget må ikke henge etter. Derfor må det handles nå med konkrete og målrettede tiltak. En viktig del av dette er å styrke de frivillige språkorganisasjonene.