30.000 nye bedriftsjobber må på plass i Nord-Norge innen 2030 for å få det til. Derfor trenger bedriftene all den hjelp dere kan gi – våre kvinner og menn på Stortinget.
NHO har spurt medlemsbedriftene om hva som er det viktigst for dem for å kunne skape vekst og utvikling. Øverst på lista på svarene fra bedrifter i Troms og Finnmark finner vi behovet for fagfolk. Over halvparten mener at skolene og universitetene våre må utdanne fremtidige kvalifiserte arbeidstakere som bedriftene har behov for. Vår viktigste ressurs er gode folk med den rette kompetansen, der den trengs. På grunn av ny utvikling og stadige forandringer er kompetansebehovet vi hadde i går, ikke nødvendigvis er det samme som i morgen. NHO Arktis mener derfor at tilbudet innen videregående- og høyere utdanning til enhver tid må innrettes etter næringslivets behov og muligheter. Det må utdannes riktige og mange nok fagarbeidere til å dekke behovet hos bedriftene – uten disse får vi ikke den utviklinga vi trenger her nord eller alle de arbeidsplassene som er nødvendig for å kunne skape nok verdier for å opprettholde velferdsstaten slik vi kjenner den i dag.
I årene fremover vil infrastruktur være helt avgjørende for utvikling av gode lokalsamfunn. Dette kommer tydelig fram i undersøkelsen – bedriftene ønsker seg økt satsing på samferdsel. NHO Arktis mener at næringsveiene må prioriteres og forbedres. Dette kan gjøres gjennom strategien «Fra kyst til marked» som har som mål å sikre gode og forutsigbare transportkorridorer for fiskeri og havbruk. Flyrutene må være på et nivå som tilfredsstiller behovet i regionen – både for bedriftene og de som bor her. Vi er også opptatte av bærekraftige, klimavennlige og fremtidsrettet infrastruktur, så arbeidet med konseptvalgutredningen må bidra til å sikre de beste transportløsningene for oss i nord. Også en 420 kV kraftledning østover i Finnmark, full bredbåndsdekning og utbygging av 5G i hele regionen er avgjørende infrastruktur for videre vekst og verdiskaping.
Medlemsbedriftene våre ønsker seg også en politikk som bidrar til en mer næringsaktiv offentlig sektor. De ønsker seg færre skjemaer å forholde seg til, enklere skatte- og avgiftsregler og redusert skatt på arbeidene kapital. Lønnsomme bedrifter er en forutsetning for verdiskaping, vekst og arbeidsplasser. Derfor spiller det offentlige en viktig rolle i næringsutviklingen. Bedriftene trenger kommuner som legger til rette for virksomhet, som utarbeider reguleringsplaner og som gjør det mulig å bygge og utvikle. Det er kommuner og andre offentlige aktører som kan bidra til nyskaping og grønn vekst gjennom offentlige anbud. Bedriftene trenger også et forutsigbart skatte- og avgiftsnivå som er med å styrke arbeidsplassene – og sørger for verdiskaping i levedyktige og attraktive lokalsamfunn.
EØS-avtalen gir bedriftene i nord nødvendig forutsigbarhet og trygghet. Avtalen sikrer nordnorske bedrifter tilgang på de nødvendige arbeidsfolkene med den riktige kunnskapen og kunder som vil kjøpe vårene våre. Nord-Norge er en landsdel som lever naturressurser. Disse ressurser eksporteres daglig til kunder ute i Europa. EØS-avtalen sikrer smidige grensepasseringer slik at ferskvarer på vei ut eller inn i landet ikke blir unødvendig forsinket. Uten en slik avtale stopper Nord-Norge, og med det vekst og verdiskaping i distriktene. Det er derfor svært viktig at EØS-avtalen ikke røres.
Vår generasjon skal løse to store oppgaver. Jobbskaping er den ene store oppgaven vår generasjon kommer til å bli målt på i fremtiden. Den henger nøye sammen med den andre: klimautfordringen. Innen 2030 skal vi halvere klimagassutslippene. For å klare det sier bedriftene at de trenger en politikk som utløser mulighet til å skape nye grønne løsninger og nye grønne jobber. Denne klimareisen er avhengig av at vi lager nye og flere jobber. Det er denne reisen som skal skape og opprettholde gode bo- og arbeidsregioner. Og det er bedriftene som kan og ønsker å lede an i klimaløsningene.
Så derfor, kjære tillitskvinner og menn, håper vi at dere ønsker å bidra til denne reisen i nord, som vi ikke kan gjøre hver for oss, men i fellesskap.