En langsom gjenåpning av samfunnet, fraværet av utenlandske turister og mangel på arbeidskraft gir fortsatt store utfordringer for mange reiselivsbedrifter. Pandemien førte til at mange ble permittert, og noen av disse har funnet arbeid i andre bransjer. Strenge innreiseregler har ført til mangel på sesongansatte fra EØS og verden ellers.

Det gjør at behovet for kompetent arbeidskraft er større enn noen gang, som igjen har resultert i redusert drift. Den sammenlagte effekten av disse utfordringene vil bransjen trolig merke inn i neste år. I NHO Reiselivs nyeste medlemsundersøkelse, sier 68 prosent av reiselivsbedriftene i Troms og Finnmark at de tror de vil komme tilbake til normalen innen utgangen av 2022 eller senere.

Undersøkelsen viser at jo lengere nord en kommer, jo verre er markedssituasjonen og forventninger til de neste månedene. Troms og Finnmark synes å være en av de fylkene som sliter aller mest.

Reiselivet skaper bolyst og livlige lokalsamfunn, både for besøkende og fastboende. Reiselivet gir også jobb til svært mange over hele landet; Over 170 000 arbeidsplasser i 2019, hvorav 12 000 er i Troms og Finnmark. Tar vi med alle ringvirkninger kan vi telle 310 000 jobber nasjonalt. Med 59 milliarder kroner i eksportinntekter i 2019, var reiselivet også Norges femte største eksportnæring. Det er bærekraftige arbeidsplasser; tross en kraftig sysselsettingsvekst i årene før pandemien, gikk utslippene fra bedriftene innen overnatting og servering drastisk ned.

Reiselivsnæringen gir mange det viktige første møtet med arbeidslivet, og er dermed en inkluderings- og integreringsmotor. Næringen spiller en viktig rolle for å få flere i jobb, som er avgjørende for bærekraften i velferdsordningene og arbeidslinja. Skal dette opprettholdes, trengs det målrettede tiltak for å hjelpe en hardt rammet bransje i gjenåpningsfasen.

For det første, trenger vi en storstilt satsing fra den nye regjeringen på yrkesfag, og konkrete tiltak som kan få flere unge til å velge restaurant- og matfag. Næringen trenger spesielt flere faglærte kokker. Sammen med partene i arbeidslivet, må regjeringen utvikle en plan for hvordan en kan styrke og forbedre både gjennomføringsgraden og læringsmiljøet ved de praktiske og estetiske fagene, samt øke andelen kvalifiserte lærere i disse fagene.

Videre må det innføres større fleksibilitet i yrkesfagene og man må gjøre fellesfagene mer relevante for arbeidslivet elevene skal ut i. Det ble bevilget 2 millioner kroner i revidert nasjonalbudsjett til en nasjonal kampanje – som har som mål å øke rekrutteringen til restaurant og matfag, men løftet om videreføring av kampanjen de neste fem årene ble ikke fulgt opp i forslaget til statsbudsjett for 2022. Her må den nye regjeringen levere på det som er lovet.

I oktober ble reiselivsmomsen økt fra 6 til 12 prosent, samme nivå som før pandemien, og dette nivået ble videreført i forslaget til statsbudsjett for 2022. Det til tross for at kun 27 prosent av bedriftene i Troms og Finnmark kaller markedssituasjonen god. Momsreduksjonen burde blitt videreført ut året, og vi ber den nye regjeringen ta grep for å sikre en lavere moms i gjenreisningsperioden.

Dessuten vil det være viktig å forlenge Innovasjon Norge (IN) sine kriseomstillingsordninger, og tilpasse disse bedre for sesongbaserte reiselivsbedrifter. Med et marked som fortsatt er usikkert, vil en videreføring av ordningene være svært nyttig også i gjenåpningsfasen. Det er først nå at flere av bedriftene virkelig tør å håpe og dermed satse på omstilling igjen.

Reiselivsbedriftene i Troms og Finnmark går nå en vintersesong i møte med stor usikkerhet. Med bakgrunn i utenlandsmarkedets store betydning for vinterturismen til fylket er det viktig at flyrutetilbudet blir styrket slik at turoperatører og individuelle kan få tilgang på et forutsigbart flytilbud til Troms og Finnmark. Her må ordningen med kjøp av statlige flyruter videreføres, samt at det etableres tiltak som kan redusere turoperatørenes risiko ved bruk av charterfly og rutefly i sin tilrettelegging av reiser til fylket.

Under deler av pandemien ble det innført nullrente på utsatte skatter og moms. Overnatting og servering har det desidert største tapet blant de ulike næringene. Samtidig viser finansdepartementets egen oversikt at de på langt nær har utsatt mest moms. Ettersom næringer som ikke har hatt tap i det hele tatt har utsatt tre ganger så store momsbeløp som reiseliv, er det forståelig at myndighetene holder på normal forsinkeleserente.

Men her må man se på målrettede tiltak mot de som er hardest rammet. Blant annet sier 24 prosent av reiselivsbedriftene i Troms og Finnmark at de sliter med å betale regninger som forfaller om kort tid. Et slik tiltak vil koste lite, men bety mye å redusere renteutgiftene på utsatte skatter og avgifter for reiselivsnæringen.

Mange vinterdestinasjoner er avhengige av utenlandske turister som vil oppleve Nordlyset, eller dra på skiferie i Norge. Disse har ofte lang planleggingshorisont, og det er fortsatt stor usikkerhet om de vil kunne reise inn til Norge. Økte markedsføringsmidler er et viktig tiltak i gjenåpningsfasen, for å kunne posisjonere Norge som en bærekraftig destinasjon i viktige markeder etter pandemien. Konkurransen om reisende kommer til å bli beinhard i årene som kommer, som fører til et økt profileringsbehov. Nå setter vi vår lit til at den nye regjeringen anerkjenner behovet for økt profilering av Norge, og øker bevillingene til markedsføring.

Under hele pandemien har norske politikere vært opptatt av å bidra til at reiselivet kommer seg gjennom krisen. Nå trengs det en siste innsats for å hjelpe næringen på fote igjen. Det vil være en god investering som vil gi flere arbeidsplasser, bedre bolyst, mindre utenforskap og økt eksport i årene fremover.