Fylkeskommunen har forsøkt å vingeklippe lokaldemokratiet de siste par årene. Samtidig har de pøst på med smolt og smitte. Nå legges forslag til rullering av kystsoneplan frem for formannskap i Karlsøy, Tromsø og Balsfjord. Der finner man fort kunnskapshull i utredninga. Nå må lokalpolitikerne ta grep sjøl.

I 2015 kom dagens kystsoneplan for Tromsøregionen. Etter det er flere nye anlegg tatt i bruk. Enda lenger har flere organisasjoner og kystmiljø kjempa for å få oppdrett inn i lukka anlegg. At Akvafuture nå har drevet lusefritt i slike i ni år, uten bruk av en dråpe lusegift, er bare én av flere gode grunner til dette.

Fiskeridirektoratet og bransjen har nedprioritert miljømål i tildeling av utviklingstillatelser. I tillegg valgte Troms og Finnmark fylkeskommune å kuppe Altas valg om at alt framtidig oppdrett i kommunen skulle være utslippsfrie. Uten noen som helst rettsprøving, brukte fylkeskommune egen næringsavdeling som «domstol» til å stemple avgjørelsen som ulovlig.

Det hjalp like lite at advokatfirmaet DSA konkluderte med at krav om nullutslipp er lovlige, og at fylkeskommunens innsigelse burde trekkes, som at jussprofessor og fiskerettnestor Peter Th. Ørebech for lengst hadde avvist at slike krav skal være ulovlige. I ettertid skal også fylkeskommunens miljøavdeling ha sagt seg uenige med næringsavdelingas påstander om ulovlighet.

Viljen til å kvele lokaldemokratiet er likevel så stor, at det er forståelig om små kommuner ikke vil risikere rettsprosess. Da er eneste fornuftige alternativ å stenge helt for flere nye lokaliteter og områder til oppdrett.

Naturvernforbundet kommer med høringsuttalelser knytta til lokaliteter i hele regionen. Av ulike årsaker, skal vi her først se på noen allmenne poeng i Karlsøy. Formannskapet der skal avgjøre om de vil legge forslaget ut på høring onsdag, mens Tromsø følger opp mandag til uka.

Før kystsoneplanen av 2015 kom, hadde oppdrettsanleggene i Karlsøy en maksimal kapasitet på ca. 30.000 tonn. I løpet av tre-fire års tid ble det etablert nye anlegg på tre av lokalitetene avsatt i planen, med kapasitet på ca. 13.000 tonn. I tillegg ble en tidligere avsatt lokalitet tatt i bruk med 5.400 tonns kapasitet. Men dessuten er kapasiteten økt i etablerte anlegg med ca. 10.000 tonn av fylkeskommunen. Ytterligere minst to søknader er til behandling.

Kapasiteten i Karlsøy er altså dobla i løpet av seks år. Det samme er utslippene. Det er ennå mye å gå på før anlegg i Karlsøy er så store som de største langs kysten, og fylkeskommunen ivrer stort etter å gjøre dem større. Hvis Karlsøy-politikerne også sier ja til de nye foreslåtte lokalitetene, er det fare for at både kapasitet og utslipp femdobles fra 2015 til 2030.

Når man ser på den dystre utviklinga på flere områder, må man spørre seg om de virkelig vil dette. For i løpet av tre år har tre anlegg hatt fire ILA-utbrudd. Likevel øker fylkeskommunen med forvaltningas velsignelse kapasiteten i disse, i tillegg til at det foreslås å etablere tre nye lokaliteter nær dem (to like over grensa til Tromsø). Det er helt vanvittig.

Forslagene som nå legges frem ser heller ikke ut for å være nøye utredet. La oss bare se på flere feil knytta til et par lokaliteter. Der ber Norway Royal Salmon (NRS) om å få flytte anlegget ved Korsnes over Karlsøysundet til Reinsvollvika. «Ny plassering er betydelig bedre skjermet for bølger ut fra Ullsfjord», begrunnes det i fremlegget.

I tillegg til at et anlegg ut av Reinsvoll vil være eksponert for andre ubehagelige vindretninger enn sønnavinden ut Ullsfjorden, så møter NRS seg sjøl i døra. For de foreslår også å få etablere en lokalitet ved Nordnibba på Helgøy, som blir eksponert for det åpne storhavet som ruller inn Råsa og Hamrefjorden. For å si det enkelt: Hvis NRS ikke evner å drifte ved Korsnes, så har de ingenting å gjøre ved Nordnibba.

I tillegg er det feil og mangler omkring beboelse, skredfare og ankersted ved Reinsvoll. Sett i lys av både dette og det vi tidligere har påpekt, så kan formannskapene like godt la være å legge noe av dette ut på høring.