Jeg har nå sett igjennom det jeg finner av relevant informasjon rundt de støtteordningene som vi vet er kommet så langt. I dette tilfellet for en bar i Tromsø hvor jeg er styreleder. Så vidt vi forstår det som nå foreligger vil vi få kr 0,- i kompensasjon. Tapene har vi ikke helt oversikt på, men de vil utgjøre cirka kr 750.000-950.000,- for perioden med nedstenging som så langt er bestemt.

Lønnsstøtteordningen er innrettet på en slik måte at den kan vi ikke benytte. Det har vi ikke råd til. Det vil medføre ytterligere tap.

Statlig kompensasjonsordning til bedriftene har en del bestemmelser som nok vil medføre at vi dessverre faller utenom. Om vi skulle få noe, så dekker det minimalt av våre kostnader. Men slik det nå ser ut, så får vi ingenting.

I går kom det informasjon om at i denne runden vil det ikke tilføres midler til Tromsø kommune som deretter kan kanaliseres til lokale bedrifter.

I tillegg må alle ansatte redusere sin personlige inntekt med over 30 %, også på ubestemt tid.

Dette svekker selvfølgelig bedriftens likviditet og egenkapital, og vil i likhet med de tidligere rundene med både nedstenging og generelle råd, gi konsekvenser som strekker seg langt ut i tid og legge seg på toppen av tapene vi er påført så langt. Det har kommet noe støtte i perioden siden 12. mars 2020, men for vår del svært lite i forhold til det som er tapt. Dette har hatt ganske store kostnader for oss. Disse kostnadene må dekkes på et vis.

Det snakkes om mer og flere midler etter hvert, men det er bare prat. Som ansvarlige i en bedrift må vi fatte våre vedtak på fakta. Der er faktisk aksjeloven ganske klar på vårt ansvar. Vi tvinges derfor til permittering og nedstenging. Noe annet ville vært uansvarlig og potensielt et strafferettslig spørsmål.

Vår situasjon er ikke unik, og vi er en bedrift som nok representerer problemstillinger som gjelder svært mange rundt omkring i landet. Jeg vil også legge til at i en normal situasjon er jeg tilhenger av at bedrifter selv er ansvarlige for egen situasjon, og at den norske modellen stort sett fungerer svært godt i en normal situasjon. Da taper vi penger om vi gjør en dårlig jobb, styrer dårlig eller lager et produkt kundene ikke vil ha. Dette er ikke tilfelle nå. Nå får kundene beskjed om å ikke oppsøke oss, og vi får ikke lov å selge våre lovlige produkter.

Jeg prøver så godt jeg kan å se dette utenfra og sette meg inn i hvorfor dette oppfattes som rett og rettferdig, men finner ikke et godt svar. Men det må jo være noe jeg ikke forstår.

Kan noen forklare meg hvorfor dette er en rettferdig løsning?

Kan noen forklare meg hvorfor disse bransjene må betale for å holde stengt i fellesskapets interesse?

Er dette solidaritet i praksis?

Til slutt mitt juleønske: Gi de ansatte 100 % lønnskompensasjon. Jeg synes bedriftene burde blitt bedre kompensert, men om vi i alle fall kan sørge for at de ansatte fikk full kompensasjon så hadde det i det minste vært noe anstendighet i dette.