Vi skremmes nærmest daglig av profetier om konsekvenser av dagens klimaendringer. Mange påstår at klimaet i vår tid er unormalt. At det nærmer seg en tilstand som gjør kloden ubeboelig.
Slike utsagn må sammenholdes med det vi vet om klimaendringer fra historien. Det er et faktum at klimaet i historisk tid, gjentatte ganger, syklisk, har endret seg mellom varme og kalde perioder.
Vi kjenner til at:
Romertiden (ca. 150 f. Kr til ca. 450 e. Kr) var en varm periode, med temperaturer i Europa langt høyere (opp mot 5oC høyere) enn hva vi har i dag. Nilen hadde regelmessig kraftig flom på grunn av tropisk regn i Afrika. Regelmessig regn i nordre del av Afrika gjorde området til et kornkammer, først for kartakerne og siden for romerne. Det ble dyrket oliven i Tyskland. I England ble det dyrket sitrusfrukter og vindruer. Store deler av Europa hadde middelhavsklima. Samfunnsmessig ga det gunstige klimaet grunnlag for økonomisk vekst og velstand, noe vi kan se i de praktbygg som ble reist i Romerriket.
Det gunstige klimaet var sannsynligvis også det som ga drivkraft til de store germanske folkevandringene (ca. 100 f. Kr til ca. 500 e. Kr.) fra øst og inn i Europa.
Så endret klimaet seg voldsomt i de mørke århundrene (ca. 500 til 900 e. Kr.), med synkende temperatur, uår, kriger, sult og sykdommer. Studier av årringer i trær viser at det kalde klimaet inntraff over store deler av kloden. Voldsomme stormer herjet både på den sørlige og den nordlige halvkule, herunder Norge. Beretninger fra områder rundt Middelhavet og Svartehavet beskriver en kraftløs sol og isende kulde. Svartehavet og Nilen frøs til med is. I Europa var det tørke som førte til ufred og folkevandring.
Deretter gikk Europa inn i den varme middelalder (ca. 900 til 1300), som med få unntak hadde et behagelig klima med langt høyere temperatur enn i vår tid, og med gunstige vilkår for å dyrke jorda. Det ga grunnlag for velstand og økonomisk vekst. Mange av Europas prektige kirker ble bygd. Handel mellom nord og sør vokste fram (Ottar fra Lenvik). Folk fattet interesse for utvikling av kunnskap, og universiteter ble opprettet. Norrøn bosetting på Vestlandet og i Nord-Norge fant veien til Island og Grønland. Den norrøne bosetning på Grønland fra rundt år 1000 vokste til ca. 3000 innbyggere. Man dyrket korn, og hadde fedrift i betydelig størrelse, noe som ikke er mulig med nåtidens klima. Det ble etablert 280 gårder, reist 16 kirker og 2 kloster. I 1112 fikk Grønland egen biskop, noe som tyder at velstandutviklingen var så stor at den katolske kirke fattet interesse for den økonomiske veksten i området. Den norrøne kolonien døde ut rundt 1500, formodentlig blant annet som følge av en forverring i klimaet.
Så endret klimaet seg, og kloden gikk inn i den lille istid (ca. 1300 til 1850), som hadde flere perioder med kaldt, men og noen med varmere klima. En betydelig forverring av klimaet rundt 1300 skjedde i løpet av svært kort tid (ca. 20 år). Endringene hadde sammenheng med aktiviteten på sola. Det startet med Wolf minimum som varte ca. 60 år. Så inntraff Spører minimum som varte ca. 90 år. Deretter fulgte Maunders minimum som varte ca. 70 år, som var den kaldeste av periodene, og som inntraff under den store nordiske krig da Øresund mellom Sverige og Danmark frøs til. Dikterpresten Petter Dass levde på denne tiden. Han diktet om mangt, men ikke om nordlys. Sannsynligvis fordi aktiviteten på sola var så lav at det ikke var nordlys mens han levde. Til sist har vi Dalton minimum som varte i ca. 30 år og endte rundt 1825. Mellom disse kalde periodene var det perioder med varmere klima med varighet fra 110 til 90 år. Etter Dalton har temperaturen svingt rundt en stigende trend, men den har langt fra nådd opp på nivå som vi periodevis har hatt de siste 2000 år. Klimaendringene i vår tid er naturlige og normale. De er innenfor rammer vi kjenner fra historien. Verken temperaturnivå, endringsretning eller — hastighet er spesiell for vår tid.
Det er vanskelig å forstå at forskere, som hevder å være vitenskapsmenn, ikke vil erkjenne ovenstående fakta. Som, på tross av disse fakta, sprer utsagn om katastrofe dersom temperaturen stiger med 2 grader C. Med begrunnelse i mengden av CO2 i atmosfæren. En påstand som det, selv etter et 20-talls år med forskning, ikke er ført bevis for. Utsagn basert kun på antakelser. Det må bli et folkekrav at forskerne legger fram entydige bevis for sine utsagn, basert på fysiske lover. Slik at enhver annen forsker, som måtte ønske det, kan etterprøve de analyser og eksperiment som de måtte komme til å hevde beviser at CO2 i atmosfæren påvirker klimaet i nevneverdig grad. Dette haster. Noen forskere kan ellers komme til å sette i gang svært forurensende eksperiment i atmosfæren, for fysisk å påvirke været.