Arkeologi, formidling og fortielser

Illustrasjonsfoto. Fra hustuftene ved Tønsnes som anslås å være 9000 år gamle.  Foto: Per Eliassen

debatt

Ulf Johansen fremsetter i leserinnlegg i Nordlys 28.9.2015 flere eksempler som skal vise at UiT – Norges arktiske universitet har «en samisk agenda», og at det arkeologiske fagmiljøet «neglisjerer og overser det som ikke er samiske funn», for å «lede utviklingen i en samisk historisk retning».

Som fagpersoner setter vi stor pris på den høye interessen for arkeologi, forhistorie og historie blant folk i Nord-Norge. Dette tror vi gjenspeiler folks glede og stolthet over å bo i og høre til det nordligste av Norge. For oss er det den sammensatte historien og det mangfoldige kulturuttrykket som oppstår i møter mellom ulike folk som gjør utforskningen av landsdelens forhistorie så spennende. Det opplever vi at mange andre også interesserer seg for. Dessverre opplever vi samtidig at det er mange misforståelser omkring den forskningen som behandler samisk forhistorie i landsdelen.

Tromsø Museum – Universitetsmuseet har forvaltningsansvar for alle automatisk freda kulturminner i vår landsdel, både samiske og ikke-samiske. Vårt ansvar er å ivareta disse kulturminnene for forskning, for allmennheten, og for fremtidige generasjoner. Vi prioriterer derfor ikke mellom dem.

At vår virksomhet av enkelte likevel oppfattes som ekskluderende tar vi som et uttrykk for at vi fortsatt har en lang vei å gå når det gjelder formidling av våre funn og de metoder vi anvender for å fremskaffe disse. Det er også viktig å formidle hvordan ulike fagområder har ulike metoder og arbeidsfelt. Professor Ørnulf Vorren var en ruvende akademisk skikkelse gjennom sitt lange virke ved Tromsø Museum, men i motsetning til hva Johansen påstår var ikke Vorren arkeolog. Vorren var kulturgeograf, og hans felt var samisk etnografi, med tilhørende metoder.

Johansen siterer en doktorgradsavhandling av Marianne Skandfer fra 2003. Den omhandler 7000 år gammel keramikk som i Norge bare er funnet i Sør-Varanger. Dette er også er den eldste keramikken i Skandinavia. Avhandlingen dreier seg ikke, slik Johansen synes å tro, om hvorvidt det var samer eller ikke som laget og brukte denne keramikken. Den dreier seg om hvordan modeller basert på forhold i moderne og historisk kjente samfunn kan anvendes for å forstå jakt-fangstsamfunnene i Nord-Norge for mange tusen år siden, ut fra de få bevarte fragmentene som vi finner i dag. I avhandlingen konkluderes det med at vi ikke har nok informasjon til at vi kan knytte de som brukte keramikken til noen av dagens kulturelle eller etniske grupper.

Johansen henviser videre til boken «Samenes historie» av Bjørnar Olsen og Lars Ivar Hansen (2004), der han mener det står at «samene ankom i tiden like før Kr.f.». Dette er nok dessverre en misforståelse. I boken fremgår det at det arkeologiske materialet fra Skandinavia viser at samisk identitet, slik vi kjenner den i dag, ser ut til å ha tatt form i løpet av de siste århundrene før Kristi fødsel. Det går likevel klare linjer både bakover og fremover i tid, til denne brytningsperioden i nordnorsk forhistorie.

Johansen lurer på hvilke funn som blir dysset ned. Han refererer til en uttalelse som ble trykket i avisa iTromsø 26.9.2015. I forbindelse med den nyoppdaga bergkunsten utenfor Kirkenes kan man lese at Anja Roth Niemi uttaler «-Man dysser ofte ned funn som dette, men det er på sin plass å kalle dette en arkeologisk sensasjon». I telefonintervjuet som skjedde i forkant av det trykte oppslaget uttalte imidlertid Niemi «Vi er vanligvis tilbakeholdne med å omtale våre funn som en arkeologisk sensasjon, men denne gangen er det på sin plass».

Vi kan berolige leserne med at vi ikke dysser ned våre funn. Tvert imot: Tromsø Museum har et stort fokus på å formidle våre funn og vår forskning. Vi tar svært ofte kontakt med media, og opplever stor interesse for våre undersøkelser. Så får vi leve med at det ikke alltid er tid og anledning til å få sakene til sitatsjekk før trykking.