Til en viss grad kan vi forstå forvirringen, siden den baserer seg på et brev fra Tromsø kommune som er nært uforståelig også for oss. Brevet framstår først og fremst som svar på et spørsmål som ikke er blitt stilt. Troms fylkeskommune har da aldri fremmet en innsigelse som stiller krav om at det skal innkreves bompenger!
Bakgrunnen er Troms fylkeskommunes innsigelse til reguleringsplanen til badelandet på Templarheimen. Den igjen er basert på fylkeskommunens ansvar for kollektivtrafikk og for offentlig planlegging. Tromsø kommune skal bygge et badeland, en klatrehall, en turnhall og en skiarena på Templarheimen. Det skal imidlertid knapt finnes parkeringsplasser til anleggene. Kommunen selv anslår at det vil bli omkring 325.000 besøkende til anleggene i året. Minst.
Da er det Troms fylkeskommunes ansvar, plikt og rett å stille kommunen spørsmålet: Hvordan har dere tenkt dere at disse 350.000 personene skal komme seg til disse anleggene? Og spørsmålet oppstår fordi Tromsø kommune i sitt arbeid med reguleringsplanen ikke har fulgt ordinære spilleregler, krav som kommunen for øvrig alltid stiller til alle andre private og offentlige aktører når kommunen selv skal kontrollere reguleringsarbeidet deres innen
Tromsø kommunes grenser.
Å være regional planmyndighet innebærer at fylkeskommunen har den til tider noe utakknemlige jobben med å si ifra, med tidlige innspill og med formelle merknader og innsigelser, når kommuners planprosesser ikke ivaretar formål eller prosesskrav etter plan- og bygningsloven og andre relevante lover. Vi har forståelse for at regelverket er lite kjent for offentligheten, og at enkelte derfor oppfatter oss som gledesdrepere for vår egen moros skyld. Men det reelt kritikkverdige ville være at vi ikke gjorde den jobben vi er satt til.
Lettet over byggestart, tross klager
Vi vet at Tromsøbadet er etterlengtet, og unner byens befolkning et bedre tilbud enn det de har i dag. Troms fylkeskommune har derfor bevilget betydelige summer til byggingen av badelandet. Vi har også full respekt for en beslutning om å legge Tromsøbadet til Templarheimen. Retten til å beslutte lokalisering tillegger politikerne i Tromsø alene. Men helt fra starten av prosessen rundt områderegulering av Templarheimen har mye gått galt. I tillegg til en mengde innspill tidlig i planprosessen fant vi derfor å måtte fremme fire innsigelser og seks merknader til planforslaget da dette lå ute til høring. Og det er verdt å merke seg at det så langt derifra kun er Troms fylkeskommune som har hatt merknader eller innsigelser til Tromsø kommunes planprosess.
Etter dialog med politisk og administrativ ledelse i Tromsø kommune oversendte Fylkesrådet tidlig i juni formelt svar på hva som skulle til for å løse våre innsigelser. Forutsetningene vi stilte for frafallelse bygget på Tromsø kommunes egne forslag til løsning, og burde i så måte være enkle for kommunens vedtaksorgan – kommunestyret – å akseptere. Under behandlingen i juni valgte likevel kommunestyret å se bort fra våre forutsetninger for å kunne frafalle innsigelsen som omhandlet trafikale utfordringer.
Vårt vilkår for å frafalle innsigelsen var en lovnad fra Tromsø kommune om å «utrede tiltak for å begrense bilbruken. Tiltakene som vurderes må rettes mot å fremme gange og sykkel, og ivareta fremkommelighet for buss i Breivikaområdet».
Det er verdt å merke seg vårt fokus på positive tilretteleggingstiltak for å stimulere til mer gange og sykkel samt mer bruk av kollektiv. Koblingen mellom bompengeordning og Fylkesrådets innsigelse må stå helt og fullt for Tromsø kommunes regning.
I lederartikkelen i iTromsø 1. september beskrives de forventede kollektivutfordringene rundt Templarheimen godt. Behovene for det vi har krevd, tiltak som fremmer gange og sykkel samt ivaretar framkommelighet for buss, er anerkjent av de fleste. Vi håper Tromsø kommune vil komme på banen med nettopp denne typen tiltak!