Debatt

«Forenklinger er farlig»

Min frykt er at Tromsø nok engang stikker hodet i sanden og stiller seg ved siden av nasjonale føringer. Det vil være en tragedie for byens utvikling.

  Foto: Tom Benjaminsen

debatt

Min tidligere foreleser i samfunnsøkonomi, Espen Sirnes, kastet seg i forrige uke inn i debatten (ekstern lenke - bak betalingsmur) om hvordan vi kan løse fremtidens transportutfordringer med økt bensinavgift som et alternativ til bompenger. Den siste uken har FrP og iTromsø gitt sin støtte til forslaget, Høyre lukter på tanken og ønsker mer utredning (for abonnenter).

Det er en forlokkende tanke, bensinavgift er mer populært enn bompenger, men jeg har sett på forutsetningene og mener dette er en farlig vei å gå. Dessverre gjør Sirnes den feilen som spiller økonomifaget ut på sidelinjen gang etter gang. Isolert sett er regninga hans rett, men det er så mange forenklinger i Sirnes sitt regnestykke at det blir irrelevant i en politisk kontekst. Jeg ser Statens Vegvesen mener Sirnes sitt regnestykke blir feil når han både øker innkrevingstiden til 25 år og har budsjettert med for mye inntekter fra bensinavgiften.

Ignorere statlige føringer

Sirnes kardinalfeil er at han forutsetter at staten stiller opp med like stor andel når Tromsø reduserer sin andel. Det er i beste fall høyst risikabelt, sannsynligvis helt feil. Forventet vekst i Tromsø er rundt 30000 bilreiser (18%) mot 2030 om vi ikke tar grep. Staten ønsker ikke dette, deres mål er å redusere klimagassutslipp, verden ble enig i Paris og Stortinget samlet seg i klimaforliket. Bymiljøavtaler er en forlengelse av dette (ekstern lenke) og målet er at veksten i persontransport skal tas av kollektiv, gang og sykkel.

Bensinavgift når ikke målene

Sirnes viser selv til en amerikansk undersøkelse (ekstern lenke) hvor effekten på etterspørselen på bensin er -0,04% når prisen øker. Undersøkelsen sier at «endring i pris har lite å si på endring i etterspørsel» og Sirnes har regnet ut at hans økning på tre kroner i bensinavgift kun vil redusere etterspørsel etter bensin med 0,6%. Det er heller ingen incentiver for at det skal kjøres mindre når problemene er størst slik bymiljøavtalen har med tidsdifferensiering hvor det er lavere avgift da det er mindre trykk. Med andre ord, tiltaket Sirnes foreslår og som flere nå omfavner, gir ikke effekten Staten ønsker.

Regnestykket til Sirnes forutsetter også at all bensin blir dyrere, men det blir den jo ikke. Den vil bare bli dyrere i Tromsø, på Vollan blir den ikke det. Sirnes tar delvis høyde for det og regner hva prisen blir hvis man skal kjøre på bensintur for å fylle tanken, men slik lever ikke folk sine liv. Folk har hytter, familier og kjører stadig vekk forbi Vollan. For alle oss er det ikke en kostnad å kjøre til Vollan, vi kjører dit uansett og kan fylle når vi er der. Idag spiser bensinstasjonen opp fortjenesten og det er nesten ikke forskjell i prisen, da planlegges det nok mer tilfeldig om det fylles der, men blir det tre kroner billigere å fylle tanken kan du banne på at folk både kommer til å fylle og planlegge.

Spleiselaget er borte

Stortinget har vedtatt bensinavgift flere ganger, den første gangen stilte staten opp med 80% og bilistene i Tromsø med 20%. Det var et raust spleiselag fra statens sisde, men siden den gang har vi fått stadig mindre gjennom bensinavgiften og spleiselaget er borte. Hvis vi bruker siste forhandling i Stortinget har vi en indikasjon (ekstern lenke) på hva staten bidrar med.

Finansieringstilskott (bensinavgift)92
Statlege midlar*40
Fylkeskommunale midlar53
Kommunale midlar26
SUM211

Sirnes legger også tilgrunn at momsen ikke er en kostnad for Tromsøbilistene (ekstern lenke) og betales tilbake av staten. Isolert sett er det rett, det står i proposisjonen, men hvis vi legger tilgrunn at den er betalt av bilistene i Tromsø så synker statens andel betraktelig. For å få rett sum i ligningen flytter jeg momsen opp til bensinavgiften og de som har betalt den:  

  • Statlige midler: 40 millioner – 15 millioner tilbakebetaling av moms= 25 millioner i netto bidrag fra staten.
  • Inntekt fra drivstoffavgift: 92 millioner + 15 millioner = 107 millioner
  • Lokal andel: 107 (bensin) +53 (fylkeskommunale midler) +26 (kommunale midler) =186

Det gir følgende regnestykke for hva staten bidrar med:

Statens andel / lokal andel = 25 millioner / 186 = 0,134

Hvis vi regner på denne måten stiller staten opp med 13,4%, mens de resterende 87% måtte finansieres fra bilistene, kommunen og fylkeskommunen. Verken kommunen eller fylkeskommunen har råd til å ta over denne regningen fra staten. Hvis du mener dette er ille og at jeg driver svartmaling nå er det grunn til å helle enda mer kaldt vann i blodet, i den forlengede innkrevingsperioden har staten tatt ut hele sitt finansieringsbidrag og betaler kun tilbake momsen bilistene har betalt (ekstern lenke). Det er ingen grunn til å tro at dette blir mye bedre.

Dobbeltbeskatning

Sirnes foreslår at vi skal ha en dobbeltbeskatning av Kvaløya. Han foreslår at det "Eventuelt kan det settes opp bommer på de mest trafikkerte stedene der det faktisk er en grunn til å redusere trafikken." Sirnes antyder at det kun er Kvaløya som har problemer, jeg er usikker på om Breivika kan holdes utenfor. Men en ting er sikkert: det blir ikke stor aksept for en bensinavgift på tre kroner og bompenger for å kjøre til jobb hvis du bor på Kvaløya.

Det er nødvendig

Det er ikke hyggelig å innføre bompenger og ingen må tro at vi gjør dette fordi vi syns det er gøy. Tvert imot, vi er klar over at folk ikke vil betale bompenger. Jeg kjenner ingen som vil betale bompenger, meg selv inkludert. Derimot kjenner jeg mange som vil ha tiltakene, at skoleveien skal være trygg, bussen skal gå og folk som er lei av å stå i kø når de kjører til jobb. Det er mange som sier at de forstår det (dessverre) ikke er noen vei utenom.

Min frykt er at Tromsø nok engang stikker hodet i sanden og stiller seg ved siden av nasjonale føringer. Det vil være en tragedie for byens utvikling.