Debatt:

«Troms og Finnmark betaler til sammen 121 millioner kroner i flypassasjeravgift»

Nord-Norge har hatt en flott utvikling av turistnæringen de siste årene, også takket være en svak krone. Skal vi klare å fortsette denne utviklingen kan vi ikke tillate at storting og regjering fortsetter å avgiftsbelegge våre viktigste kunder: flypassasjerene.

  Foto: Moment Studio/Håkon Mosvold Larsen/NTB scanpix

debatt

Norske myndigheter og private aktører bruker mer enn én milliard kroner på å markedsføre Norge og reiselivsdestinasjoner i Norge. Innovasjon Norge har alene et budsjett på 231 millioner til reiselivsformål. Det meste retter seg mot utenlandske turister, og det er neppe noen på Stortinget som har tenkt at disse skal komme til Norge på sykkel eller med elbil.

De kommer med fly, og sånn må det være. I 2017 kom det 94.000 utenlandske turister til Troms og Finnmark med fly bare i feriemånedene juni, juli og august. Det fleste lander i Tromsø, men mange reiser videre til de mange mindre flyplassene i fylkene. På den måten spres turistaktivitetene utover hele landsdelen. Vi så en sterk økning mellom 2015 og 2016 i utenlandske gjestedøgn på sommeren, og vi vil at veksten skal fortsette.

REGIONDIREKTØR: Målfrid Baik i NHO Arktis Foto: Moment Studio  Foto: Moment Studio

Samtidig som regjeringen legger til rette for flere turister i Troms og Finnmark, legger de avgifter på dem som tar turen opp hit. Hver gang de skal flytte seg fra en del til enn annen med fly, skal staten ha 93 kroner i flypassasjeravgift. Det blir det penger av. Troms og Finnmark betaler til sammen 121 millioner kroner i flypassasjeravgift. Det er lett å se at det vi mottar i støtte til å promotere landsdelen raskt er tatt inn igjen med den andre hånden.

Ingen betaler mer i flypassasjeravgifter enn oss som bor her oppe. Fordelt på hver innbygger koster denne avgiften 500 kroner, dobbelt så mye som per person sørpå. Hvis noen tror at dette ikke har økonomisk betydning, så tar de skammelig feil. Og det rammer selvsagt alt næringsliv og alle som bor her, ikke bare turistnæringen. Det går ikke trikk eller T-bane i Troms og Finnmark. Vil du reise mellom Tromsø og Alta tar det seks timer med bil eller 35 minutter med fly. Det er en kort tur. Hvis du vil fra Tromsø til Kirkenes tar turen ti timer med bil eller 1 time og ti minutter med Widerøe.

Flypassasjeravgiften og CO₂-avgiften kommer på toppen av en rekke andre avgifter passasjerene betaler for å dekke alle kostnadene for drift av flyplassene, samt merverdiavgiften, som har økt fra 8 til 12 prosent på fire år.

40 prosent av en flybillett mellom Nord- og Sør-Norge er avgifter: 17 prosent går til Avinor, 12 prosent er merverdiavgift og 11 prosent er passasjeravgift og andre avgifter. Bare 60 prosent er igjen til å betale for drift av fly, lønne ansatte etc.

Både Høyre og Fremskrittspartiet har landsmøtevedtak på fjerne flypassasjeravgiften, men det skjer ingen ting. Venstre, som smykker seg med å være gründernes og de små bedriftenes parti, løfter ikke en finger, fordi de hevder at avgiften skal begrense flytrafikken av klimamessige grunner.

Hvis det var riktig, at klimautslippene i verden ble mindre hvis vi fløy mindre i Troms og Finnmark, så var det lett å se at Venstre hadde hatt et dilemma, siden de også har regjeringens klimaminister.

Men det er feil. Klimautslippene fra luftfarten over Finnmarksvidda er regulert av EUs kvotehandelsregime. Det styrer utslipp fra luftfart, prosessindustri og energiproduksjon i hele EØS-området. Derfor har det heller ingen klimamessig hensikt å ilegge luftfarten CO₂-avgift på drivstoffet eller å påby innblanding av bio-jet. Innen 2030 vil utslippene fra kvotepliktig sektor i EØS-området falle med 43 prosent, uansett hva Norges klimaminister gjør.

Prisen på CO₂-kvotene er tredoblet det siste året. Kvoteprisen vil antakelig fortsette å stige fram mot 2030 for at utslippsmålene skal nås, fordi det stadig vil bli dyrere å foreta dypere kutt i utslippene, selv om teknologiutviklingen bidrar til å gjøre det enklere.

Nordmenn blir fremstilt som om vi er umettelige når det gjelder å fly. Sannheten er at veksten i luftfarten de siste årene ikke skyldes nordmenn, men utlendingers reiser til og i Norge. Flyet er et fantastisk fremkomstmiddel for oss som ofte må reise langt, men vi gjør det ikke for moro skyld. Faktum er at innlandsreiser nesten har stått på stedet hvil de siste ti årene etter å ha økt fra 1 millioner passasjerer i 1965 til 10 millioner passasjerer i 1995, og er nå vel 14 millioner passasjerer. Også nordmenns utenlandsreiser ser ut til å ha flatet ut.

Vi flyr fordi vi trenger det og fordi landsdelens næringsliv trenger det. Vi vil ha samarbeid med en regjering som er med oss og næringslivet i landsdelen, og som ikke lar symbolpolitikk komme i veien for langsiktig bærekraftig vekst.