Når Mattilsynet gjør maten syk

Mattilsynet sier de ser alvorlig på at årets ILA-situasjon i norsk oppdrett er enda verre enn i fjor, da kysten fikk det verste antall tilfeller på 28 år. Hvorfor bidrar Mattilsynet og forvaltninga ellers da til å forverre smittesituasjonen?

ILA område 

debatt

«Dette er ikke første gang det skjer. Det virker som at det er noen områder eller forbindelser her vi må følge videre. Her må vi snu hver en stein, for å finne kilden, og de rette tiltakene for å stoppe denne epidemien», sier Marthe Iren Brundtland i Mattilsynet til iLaks 23. juli.

Har hun da fått med seg at Mattilsynet i år tillot utvidelse av kapasiteten i et oppdrettsanlegg smitta av ILA?

Oppsummering:

Oktober 2020: Naturvernforbundet i Tromsø og omegn (heretter vi) påpeker at 2020 er det verste ILA-året sida 1992, og minner om at strategien med stadige økninger av oppdrettsanleggs kapasitet er fullstendig på kollisjonskurs med det uomtvistelige faktum at å samle flere individer også øker smittefaren.

Samme måned søker NRS Farming AS om en økning av maksimal tillatt biomasse (MTB) fra 3600 tonn til 7200 tonn ved lokaliteten Korsnes i Karlsøy kommune. Dette er bare én av mange slike søknader de siste årene, som stort sett går gjennom, men denne skal tjene som et grelt eksempel.

Januar 2021: Vi leverer høringsinnspill til en av søknadene om utvidelse av MTB i Karlsøy, samt et debattinnlegg om tvilsomme avgjørelser på politisk og byråkratisk nivå. Veterinærinstituttet stadfester 23 ILA-utbrudd i 2020.

18. februar 2021: Det meldes om ILA-mistanke ved nevnte Korsnes. En av prøvene som sendes Vetrinærinstituttet viser ILA-virus, men den er ikke nok til å kalle det et utbrudd. Det skal imidlertid også denne gangen ende med et utbrudd, slik ILA-mistanker nesten alltid gjør.

3. mars 2021: Mattilsynet godkjenner dobling av biomasse ved Korsnes til 7.200 tonn. Avgjørelsen tas attpåtil før de har fått svar på alle prøvene fra Veterinærinstituttet.

14. mai 2021: Mattilsynet stadfester ILA-diagnose ved Korsnes – tre måneder etter mistanke.

Juli 2021: Ifølge Veterinærinstituttet har det vært 14 ILA-utbrudd første halvår av 2021. Mattilsynet melder i løpet av måneden om fem nye påviste ILA-utbrudd. Ergo er det minst 19 utbrudd i løpet av årets sju første måneder.

Man godkjente altså ei dobling av mengden laks på Korsnes samtidig som det var oppdaget ILA-smitte i anlegget. Utrolig nok. Det hører med til historien at naboanlegget Lubben sist høst hadde sitt andre ILA-utbrudd på to år. Mattilsynet vurderte likevel «at en utvidelse av biomassen på Korsnes ikke innebærer en uakseptabel risiko for spredning av smitte», ifølge godkjenninga. Da overser de det grunnleggende prinsippet om at økt populasjon medfører økt fare for sykdomsdagens.

På toppen av det hele kom det i sommer også ILA-utbrudd ved lokaliteten Solheim, naboanlegget på andre siden av Lubben. Det var det tredje utbruddet i Karlsøy på godt under et år. Tro heller ikke at Lubbens to utbrudd på et par år er noe unikt i det nye «ILA-Norge». Ved Kasteberget i Ibestad kom et nytt utbrudd i sommer nøyaktig ett år etter det forrige.

På Solheim hadde de forresten lusebehandling med hydrogenperoksid i januar. Det kommer fram i Barentswatch, et norsk overvåkings- og informasjonssystem for de nordlige hav- og kystområdene. Der finner du derimot ikke at også Korsnes behandlet med samme lusegift samme måned. Det har vi derimot tilfeldigvis funnet i dokumenter hentet ut fra postlister.

Naturvernforbundet bidro i 2018 til å avdekke at over en tredel av lusemiddeluttak, til Lyngenbassenget i fem-seks år, ikke var registrert som behandlinger i Barentswatch.no. Tre år etter ser underrapportering fortsatt ut for å være et problem. Vi klandrer ikke Barentswatch for det. Grunnen er åpenbart at myndighetene lar bransjen få lov til å undergrave et system det brukes flerfoldige millioner kroner på årlig. Også det er helt sykt.

Vi har også vist til kart hvor Fiskeridirektoratet fraråder mer oppdrett innafor områder. Likevel hadde samme direktorat ingen merknader, da Larstangen fikk utvida sin biomasse i år. Denne lokaliteten ved Vannøya måtte forresten ut med rømningsmelding i juni. De mener likevel at ingen rømte gjennom hullet som blei oppdaga i merda. Slikt er det umulig å tro på. Tidligere erfaring viser både tilfeller hvor det ved slakting er langt færre fisk enn det skal være der og tilfeller hvor det faktisk er flere fisk enn tillat. Også når det har vært rømninger. Dette skyldes også ei syk forvaltning, hvor inntak av mer fisk enn tillatt får null konsekvenser.