Hvordan kan stillhet gi meg en sånn glede? I noen sammenhenger tolkes denne stillheten som trykkende, fordi man er uenig og det er for problematisk å diskutere. Andre ganger likegyldighet – ingen bryr seg, saken er for liten. Men, slik oppfattet jeg ikke. Her var det ingen øredøvende taushet, ingen likegyldighet. Jeg oppfattet det som at det var en stor og bred enighet om at fylket skal ha både norsk, samisk og kvensk navn.

Ingen tok ordet og hevdet at samene ikke eksisterer, at kvensk kultur og språk allerede er død, det er ingenting å bevare. Heller ingen påstand om at dette var tull og uviktig. Det var rett og slett ikke noe å debattere – vi skal så klart ha både norsk, samisk og kvensk navn på det nye fylket. Helt i tråd med salens vilje.

Det er slik vi ønsker det. Tre kulturer og språk, side om side i nord. I balanse og fredsommelighet. Dette stille og knapt merkbare vedtaket hos Troms og Finnmark fylkesting er et nydelig steg på veien for at norsk, samisk og kvensk kultur oppleves likeverdig og naturlig del av vårt nordlige samfunn.

Nå er det opp til oss alle sørge for at samme likeverdighet mellom folk, kultur og næringer blir gjeldende overalt i nord, og at denne forståelsen og anerkjennes og respekteres av resten av Norge. Både språkene, vår nærhet til naturen, til fisket i sjøen, åndelighet, særegne utmarksnæringer og alle aspekter av vår nordlige kulturarv krever at både vi sjøl og andre opptrer med raushet og inkludering.

Et stille, umerkelig vedtak på fylkestinget hadde et tema, som for noen år siden ville skapt debatter av ymse slag. Nå er vi her. Skritt for skritt kan vi bygge et samfunn som er tilpasset vår levemåte og det som er viktig for oss i nord. I en fredfull romjulstid, er det mine tanker og håp for det nye året, og årene som kommer. Godt nytt år til alle folk!