Norges Bank hever renta igjen – nå er det oss lånekunder som får bank. En sterkere krone betyr sørgelig lite for deg, så lenge du ikke lenger har noen penger. Og det kan svært godt hende at din faste bank – i enda sterkere grad enn du aner – bidrar til dine økonomiske vansker.

Ingen huseiere jublet, selv om kronekursen styrker seg markant mot både euro og dollar til det sterkeste nivået siden april, etter at Norges Bank som ventet hevet renten i dag. Det som gjør situasjonen enda kleinere er at de signaliserer at det også kan bli renteøkninger fremover.

Økt usikkerhet i finansmarkedene og lavere oljepris er ifølge Norges Bank årsaken til at kronen har svekket seg mer enn ventet siste tiden. Selv om det bidrar til økt nettoeksport, vil det samtidig gjøre import av varer og tjenester dyrere og bidra til høyere inflasjon.

Greit nok, men hva vil det i praksis si for deg og meg? Vi har fått tre rentehevinger siden i høst. Det kan bety tusener av kroner for en lånekunde. Hvis bankene følger sentralbankens tre rentehevinger på til sammen 0,75 prosent, kan det koste 12.000 kroner ekstra i året for en lånekunde med to millioner i lån.

Blir det enda en heving i høst, vil norske lånekunder ha opplevd en tredobling av renten på et drøyt år – fra 0,5 til 1,5 prosent. Huseiernes Landsforbund ber folk prute, hvis de har rente på over tre prosent.

Forbrukersjef Carsten Pihl i Huseiernes Landsforbund mener boligeierne bør sjekke renten sin, og opplyser om at den beste renten for et lån på to millioner kroner har en effektiv rente på 2,43 prosent.

Ved forrige renteheving, syntes jeg selv at det ble vel mye å betale for boliglånet. Og da jeg sjekket, viste det seg at jeg i tillegg til renteøkningen hadde blitt pålagt enda mer ublu betingelser enn det jeg hadde i utgangspunktet. Ved en kjapp ringerunde fikk jeg ikke bare bedre betingelser hos min egen bank, men også langt bedre lånebetingelser andre steder.

Jeg har nå flyttet lånet til en annen bank, og 1,20 prosent mindre i rente. Hvor mange kroner jeg har tapt på at jeg så lenge var trofast kunde i banken, vil jeg helst slippe å tenke på. Det skuffende er imidlertid at belønningen for å holde seg til én bank er at de behandler deg dårligere enn alle nye kunder – med mindre du konstant passer på. Samme bedritne prinsippet gjelder for øvrig også i forsikrings- og strømbransjen.

Moralen er at «selv om du ikke kan gjøre noe med at renta generelt blir hevet, kan du sannsynligvis forbedre din egen rentesituasjon ved å forhandle med banken, og sjekke hva andre banker kan gi deg».

Mange av forbrukslånsbankene sliter for tiden, ettersom de har for usikre betalere. Åtselgribbene har med andre ord forspist seg og fått mageknip. For folk i pengenød har forbruksbankene ofte vært en siste utvei, og med lånebetingelser på rundt 20 prosent rente, blir fremtidsutsiktene mørke, med mindre man vinner i Lotto. Det er en mager trøst for en som er satt i bunnløs gjeld at bankene nå kan gå dukken.

Det er ille nok at forbruksbankene forsøker å sno deg. Enda verre er det når de ordinære bankene forsøker å dytte deg inn i uføret. Dette var tilfelle da Leslie Henriksen ønsket å øke lånet på hytta. Hun fikk avslag fra Sbanken, men ble i stedet innvilget et forbrukslån i samme bank – uten sikkerhet og med en betydelig høyere rente.

Tidligere brukte man uttrykket «sikkert som banken» for å uttrykke at noe var til å stole på. Nå er bankene alt annet enn sikre, og det eneste du kan være brennsikker på er at du bør være kritisk til det de gjør med lånebetingelsene dine.