Hvert år ryddes tromsøstrender for flere tonn plastsøppel. Nylig var 14 personer fra Ishavskysten friluftsråd og Tromsø kommune/Ren kyst, anført av kommunens klima- og miljørådgiver Bo Eide, på stranda ved Storvollen på Rebbenesøya. Bare på denne stranda alene samlet gjengen halvannet tonn med søppel, godt hjulpet av en minigraver.

Den organiserte strandryddingen rundt Tromsø har pågått i flere år. Som kjent brytes plast i liten grad ned, og mye av søppelet har derfor kunne ligge der i flere tiår. Sakte, men sikkert smuldrer det imidlertid opp i små plastpartikler, såkalt mikroplast

Ifølge Havforskningsinstituttet er om lag 80 prosent av alt søppel i havet plast. Dels fører de naturlige havstrømmene mye søppel rett mot Norges kyst, men den største andelen av plasten i våre kystnære områder stammer fra norsk fiskeri- og havbruksnæring.

Plast i havet er et åpenbart et omfattende miljøproblem. Plastforurensningen fører til at fisk, fugl og sjødyr dør av både indre og ytre skader, i tillegg til at giftstoffer hoper seg opp i dyrene – som i sin tur kan overføres til neste ledd i næringskjeden. Å få plastsøppel som en del av fangsten er heller ikke spesielt gunstig for fiskerne selv, i tillegg til at det utgjør en åpenbar sikkerhetsrisiko.

Heldigvis er næringen selv i gang med en rekke holdningsskapende tiltak for å forebygge marin forsøpling. I særlig grad pekes det på dårlig tilgang til avfallsmottak i havnene, og dessuten kostnader knyttet til levering av avfall, som to viktige faktorer å ta tak i dersom man bedre skal forebygge plastforsøplingen fra fiskeriene.

En rask holdningsendring er uansett påtvunget, for det er voldsomme og skremmende mengder plast det allerede er snakk om. Ikke minst fordi kun en liten del av de anslagsvis 5–13 millioner tonn plast som hvert år havner i verdenshavene, faktisk er synlig for oss. Forskerne anslår at kun én prosent av havplasten flyter på havoverflaten, mens fem prosent driver i land på strendene. Den store mengden synker med andre ord til bunns.

Det er en imponerende jobb strandrydderne i Tromsø gjør. Dessverre vil ikke behovet for opprydding ta slutt med det første, uansett om strendene blir ryddet – og selv om norsk fiskeri- og havbruksnæring skulle bli langt flinkere til å unngå forsøpling i årene som kommer. Med de mengder søppel som alt fins i havet, vil det stadig finne veien til våre strender.

Derfor er det verdt å gjenta uttalelsene til klima- og miljørådgiver Bo Eide i iTromsø: «Alle kan gjøre litt. Det trenger ikke være så mye. (…) Er du i fjæra, ta med deg det som ikke hører til der. Alle kan ta med seg en pose».

Du redder nok ikke den globale plastforurensingen til havs alene, men du bidrar litt. Og du forlater den lokale stranda litt finere enn den var da du kom. Det har også en verdi.