Det var en tung beskjed å få. Jorunn har betydd mye for meg. Både i politikken og i livet. Da jeg kom som ung student og ungdomspolitiker til Tromsø, så tok hun meg imot med åpne armer. Hun mente at jeg som vestlending var som nordlending å regne. Det var raushet fra første stund. Vi fant tonen fort og gjennom årene har vi holdt god og nær kontakt med hverandre.
På søndagene kunne Jorunn ringe for å spørre om jeg ville komme på kaffe og vafler. Hun dekket på og vi kunne sitte sammen i flere timer på Bellevue terrasse i Tromsdalen hvor hun bodde og snakke om stort og smått. Det er Jorunn sin feil at jeg i dag kaller vafler for min livrett. For det ble mye kaffe og vafler.
Jorunn var glad i lyrikk. Favorittdiktet hennes var «du er min los» av Jakob Sande. Et dikt hun hadde kjært etter at mannen Kjell gikk bort og som reiste i utenriksfarten i flere år. Jorunn var rask i replikken og hun hadde en herlig sans for humor. Kanskje ikke så rart som storesøster til humoristen Arthur Arntzen, og i rollen som den første og eneste Emma i Raillkattlia. Replikken og humoren var der også da helsen begynte å svikte. Da Jorunn måtte ha rullator for å komme seg rundt, så var hun fast bestemt på at den måtte ha et navn. Rullatoren ble døpt til Roger Moore!
Jorunn var lokalpolitiker for Høyre i over 30 år og satt i kommunestyret i Tromsø i en årrekke. Hun la ned en formidabel innsats i det politiske arbeidet, og utgjorde en forskjell for mange. Og selv om hun gikk ut av kommunestyret i 2015 og mente det var på tide med et generasjonsskifte, så fulgte hun fortsatt med på møtene og hadde det politiske engasjementet godt i behold.
Jeg kunne ofte få en telefon fra Jorunn etter møtene i kommunestyret. Da hadde hun sterke meninger om det som hadde blitt diskutert, og hun kunne komme med både ris og ros. Det satt jeg stor pris på, og hun var alltid ærlig og tydelig i meningene og tilbakemeldingene sine. Hun ville kun det beste og engasjementet hennes var til å ta og føle på. Jorunn hadde et brennende engasjement for utviklingen av Tromsdalen, og for byen hun var så glad i.
Jorunn var den som ga meg det sosiale engasjementet. Hun mente at alle i samfunnet skulle ha en stemme, og at den skulle være like mye verdt, uansett hvor du var i livet. Jorunn var den som lærte meg hvor viktig det var å vite hva som rørte seg i folk, og at den beste måten å gjøre det på var å være til stede i lokalsamfunnet, lytte til folk og handle for å gjøre hverdagen bedre.
Da jeg som ny stortingsrepresentant i fjor vår fikk i oppdrag å utforme Høyres nye politikk for et mer aldersvennlig samfunn og en trygg eldreomsorg, så var Jorunn en naturlig sparringpartner. Hun hadde selv fått se og kjenne på hvordan eldreomsorgen var, og hun kjempet for at den skulle bli bedre. Både for eldre selv, men også for ansatte og pårørende.
Kjære Jorunn. Det er med stor sorg du har gått bort. Du hadde pågangsmot og engasjement som få, og du hadde alltid gode råd. Du levde et innholdsrikt liv med mange oppturer og nedturer. Du hadde en familie rundt deg som du satt veldig høyt.
Takk for det gode mennesket du var. Takk for at du delte av deg selv. Og takk for alt jeg og alle andre fikk lære av deg, om samfunnet og om livet. Du vil bli dypt savnet.
Hvil i fred, gode Jorunn.
Denne teksten ble først publisert på Facebook av Erlend Svardal Bøe, og er gjengitt her etter avtale med Bøe.