Riksmekleren inviterte partene i lærerstreiken til frivillig megling søndag 18. september. Utdanningsforbundet forlot meglingen etter to timer, og begrunnet det med at kommunesektorens organisasjon, KS, fortsatt ikke var villig til å flytte seg «en millimeter» i forhandlingene. Utdanningsforbundet trappet dermed opp streiken mandag, og mener KS spekulerer i tvungen lønnsnemnd.

KS hevder på sin side at de har kommet med «nye innspill» til løsning, uten å utdype hva dette er. Utdanningsforbundet gikk til det uvanlige skritt å komme med et forslag til løsning i mediene før møtet: Et flatt tillegg til alle lærere fra 1. mai neste år, på drøyt 10.000 kroner. Dette har altså vært uaktuelt for KS, som setter lærerne opp mot de andre faggruppene i kommunesektoren og mener disse ikke kan få mer lønn «på bekostning av andre grupper».

KS sentralt vil imidlertid ikke møte til debatt med Utdanningsforbundets representanter, sist i debattprogrammet «Politisk Kvarter» mandag morgen, og kommuniserer heller via pressemeldinger. Det samme har vært tilfellet i dekningen av streiken lokalt: KS’ representanter har ikke vært villige til å stille til intervju med iTromsøs journalister, men krever å få skriftlig innsendte uttalelser trykket i sin fulle lengde.

Dette omtales og oppfattes som arrogant av streikende lærere. Oppfatningen er at KS melder seg ut av den offentlige debatten, lener seg tilbake og venter på at det «uunngåelige» skal skje: At staten griper inn med tvungen lønnsnemnd. Beskyldninger om spekulering i tvungen lønnsnemnd har vi hørt før i andre streiker i år. NHO fikk høre det da de ikke ga dispensasjon fra lockout til ambulansefly-teknikere, etter søknad fra Babcock. Det var også en streik med meget fastlåste posisjoner.

Til forskjell fra lærerstreiken, stilte imidlertid NHOs folk villig og ofte opp i den offentlige debatten om streiken. At KS avslår å stille til debatt og intervjuer er uvanlig.

Når streikeledere i Tromsø og andre steder i landet oppfordrer rødgrønne lokalpolitikere til «å komme på banen» i streiken, er det et forsøk på å få dem til å bryte KS’ taushet – og ikke minst å vise fram at KS og lokalpolitikerne i bunn og grunn er én og samme sak:

KS’ forhandlingsmandat er enstemmig vedtatt av KS’ hovedstyre. I dette styret sitter det representanter fra alle politiske partier. Mandatet er solid forankret i kommunene og i KS’ organer i fylkene, som driver videregående skoler. Tre av fire kommuner ga politisk vedtatte innspill til mandatet.

De fire ovenstående setningene er en direkte sitering av Harstads ordfører Kari-Anne Opsal fra Arbeiderpartiet, slik hun uttrykte seg i et leserinnlegg i Harstad Tidende før helgen. Hun uttalte seg imidlertid ikke som ordfører, men som fylkesleder for KS i Troms og Finnmark – som er det fylket som er hardest rammet av streiken. Fra og med mandag er 345 lærere tatt ut bare i Tromsø. Opsal fremhevet at «KS har strukket seg langt», og at Utdanningsforbundets opptrapping vil «ramme enda flere elever og foreldre».

Det er posisjonen til den politiske ledelsen i Harstad. Tromsøs Arbeiderparti-ordfører Gunnar Wilhelmsen har hittil i stor grad sendt skoleutvalgsleder Pål Julius Skogholt ut for å svare om streiken. Skogholt er fra «lærerpartiet» SV, og han går langt, som en politisk arbeidsgiverrepresentant, i å bekrefte Utdanningsforbundets beskyldninger om at KS satser på tvungen lønnsnemnd.

For hvordan skal ellers dette utsagnet, publisert 13. september, oppfattes? «Jeg tror det er nødvendig at regjeringa kommer på banen og bidrar til en slutt på denne streiken». Skogholt avslutter: «Vi trenger en nasjonal plan som sikrer rekruttering, som sikrer en god lønnsutvikling og som sikrer at ungene våre får kvalifiserte lærere».

Det har SV mulighet til å sikre gjennom forhandlinger med regjeringen, og kunnskapsminister Tonje Brenna. Fra Arbeiderpartiet.